Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

folkelig) hadde han også andre økonomiske retningslinjer: Å
betale kontant er rettferdig og elskelig. Det bevarer fra mange snarer
og ugreier. I §8 sier han:
Avbetalingsmetoden er ikke så god, sier han i. Den kan
forsvares, hvis man da ikke tar på avbetaling mer enn hva man
rimelig kan tenke seg å kunne overkomme å betale. Men dette
er jo ikke lett å bedømme. Å borge [ta ut varer, med avtale om
senere betaling] er heller ikke godt. Det er noe på det uvisse.
Man vet ikke om man får betalt det. Kontantloven frigjør fra å
risikere å gjøre sin neste urett.
Disse retningslinjene blir ekstra sterke når vi ser dem i lys av
den økonomiske situasjonen mange var i på den tiden. I «de
harde 30-årene» var det mange som i lange tider ikke hadde til
livets opphold, og derfor måtte ta matvarer «på borg». Jeg vet
at dette iblant var situasjonen for vår familie.
Aslaksen var absolutt i nærmest alle sine holdninger, hvilket
kunne være prisverdig, men det kunne også være urimelig og
skape en utilstrekkelighetsfølelse hos mange. Det er disse sterke
doktrinene som langt på vei sier at folk ikke skal gjøre
selvstendige vurderinger og avveininger. Aslaksens ord var lov,
og lover er til for å overholdes. Basta! At han omtalte dem som
Livets Ånds lover, forandrer ikke på den realitet at det var han
som utledet dem, iblant med særdeles tynt belegg i Skriften.
Paragraf 33 n Antikausjoneringsloven n starter med sitat fra
Salomos Ordspråk 17,18: «Et menneske som fattes forstand, gir
håndslag og går i borgen hos sin neste.»
Dette inspirerer Aslaksen til følgende tankerekke:
Å kausjonere for (gå i borgen, stå god for) en annen, er en
alminnelig uskikk. Det er en snare for begge parter. Når en
annen har kausjonert for en, da fristes en til ikke å ta det så
126