Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

sømmelig og er som det skal være. Dersom den som har fått tildelt
gave av Gud til å styre, ikke styrer, så vil andre dukke opp og styre alt
ut på den brede vei før en vet ordet av det (s. 97).
Faren hadde altså ikke innsett at sønnen hentet sin
myndighet fra Guds egen orden. Korrektivet var forfeilet.
Midt i disse selvhevdende uttalelser er han også ydmykhetens
fanebærer: Du skal ikke spare hovmodsånden, du skal knuse den. Du
skal ikke se opp til personer som øver hovmod, men forakte dem n dog
ikke dem, men det. [...] Da jeg var i Kristiansand sist, led I alle av en
god dask stormannsgalskap. Håper du Aksel er forstandig og avviser
galskapen, for det er det ringe og uanseede i verden som Gud utvelger
for å beskjemme det som tykkes seg å være noe (s.69).
Bare et par sider lenger ut fortsetter han sin undervisning av
broren med følgende passasje: Håper du hengir deg ganske og
aldeles til Gud, så du ikke blott og bart blir slik en religiøs dåsmer og
religiøs lasaron for hvem mørke og mulm er bevart til evig tid. [...]
Bry deg aldri om å ta råd fra religiøse, for de fleste er bedre kjent og
erfaren i kjødet end i Ånden. Snakk om poteter og flesk og kjøtt, da er
de hjemme og kan svare, men går du utenom det håndgripelige, da står
de der og måper og vet verken ut eller inn (s.71).
En felles hemmelighet utgjør sementen i mange samfunn og
organisasjoner. Dette å besitte en felles hemmelighet som bare
blir «kjent til» og «forstått» av de privilegerte innviede, virker
samlende og identitetsgivende. Og det beskytter mot angrep
utenfra.
De som angriper, eller trekker noe i tvil, kjenner ikke til
HEMMELIGHETEN, og er derfor ikke meningsberettigede. Slik kan
man heve den kollektive bevisstheten til høyder hvor man er
helt uten kritikk, og bygge et fellesskap som ingen andre kan
vurdere.
En viktig bestanddel av HEMMELIGHETEN er et eget språk
som ingen andre enn de innvidde forstår. Et stammespråk. Med
115