Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

imellom. Bortsett fra tungetale, som han fortsatt ikke hadde
noen sans for, fant Erik Thorsrud seg vel til rette i Smiths Venner.
Dette ble hans åndelige tilholdssted resten av livet.
De som siden kom og drev vekkelsesmøter i noe større skala,
var imidlertid Sigurd Bratlie, Aksel J. Smith og Elihu Pedersen.
Sigurd, som var eldst, var svovelpredikanten som forundret
tilhørerne med sin autoritet, unge år til tross. Aksel Johan fylte
ut med en lun sjarm, og snakket mest om de hinsidige gleder
som ventet Guds utvalgte folk. Yngstemann, Elihu, fengslet
forsamlingen med sine sanger, fremført med en meget
personlig stil. Dramatisk, fortellende sang, til eget fiolinakkompagnement.
Ofte kunne han spontant dikte en sang under møtets gang,
og fremføre denne som en kommentar til tidligere talere eller
situasjoner. Thorsruds hushjelp, en ferm og frodig bygdejente,
fremførte Frelsesarmeens sang, «Du kan komme, komme som
du er, uten pynt og stell, uten rangsforskjell ...» Spontant diktet
Elihu sin egen vise på samme melodi: «Vi fra ungdoms lyster
iler bort. Vi får kraft fra Gud til å holde ut!»
Med sin karisma og sitt kunstneriske talent ble Elihu en helt
sentral person i denne ungdommelige vekkelses-trioen som
reiste rundt på bygdene. Så sentral at Menigheten på
folkemunne gikk under navnet «Elihuerne» i Valdres. Eller
«Elihueratten» som det het på bygdas dialekt. I dagens språk
ville det trolig hete Elihu-fans.
Disse unge menn, som den gang var henholdsvis 31, 26 og
22 år gamle, tilbrakte nesten hele april måned i 1936 på
Koppang. Men oppslutningen om husmøtene hos Thorsrud var
dårlig. Det kom knapt noen til møtene, bortsett fra de faste
tilhørerne.
Det var dette miljøet mor oppsøkte i sin fortvilelse over et nytt
dødssykt barn, Einar. Fra sitt eget barndomshjem i Rendalen
var hun vant til musikalitet og feiende toner, og møtene hos
24