Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

Hansen døde få år etter den brutale utkastelsen, i en alder av ca.
65 år, som en nedbrutt og ensom person.
Enok Hansen var verken den første eller den siste som fikk en
slik medfart. Dette handlingsmønsteret har vært standard
prosedyre helt fra den spede start, men de fleste episoder er
gjemt i glemselens hav. Som for eksempel Adolf Wetlesen. Han
studerte teologi da han på slutten av 30-tallet kom til
Menigheten, hvor han raskt gjorde seg sterkt gjeldende.
Med sin teologiske bakgrunn hadde han en annen plattform
enn de andre. Hans kunnskap og innsikt i kristenhetens historie
og utvikling ga ham muligheter til å bringe inn nye
dimensjoner i forkynnelsen. Dessuten var han en folketaler av
format. Når han kastet jakka midt i talen, for å gå løs på neste
poeng, var begeistringen stor.
Johan O. Smith hadde åpenbart sans for hans ideer, og
Wetlesen ble snart en flittig skribent i medlemsbladet Skjulte
Skatter hvor Smith fortsatt var redaktør. Bratlie på sin side
hadde ingen akademisk utdannelse, men var faglært skredder.
Gjennom 20 år hadde han møysommelig tilkjempet seg en
posisjon i Menigheten og hadde fungert som Smiths reisesekretær
og våpendrager i nærmere ti år. Og her kommer det en
halvstudert teolog og stjeler plassen som «ung og lovende»!
Jeg husker hvordan Bratlie i brødremøtene på 1960-tallet
gjentatte ganger, med stolthet, fortalte at han hadde forklart
Wetlesen at hans skoleflinke taler var uønsket i Menigheten,
men at han kanskje kunne fullføre sin teologiutdannelse og
bruke denne kunnskapen som lærer i barneskolen. Og så kunne
han få ro på seg og tid til å lytte og lære av de brødrene som
hadde den rette ånd. Wetlesen hadde lite sans for Bratlies
yrkesveiledning og den plass han ble tilbudt i forsamlingen.
Ganske tidlig på 1940-tallet forsvinner Wetlesen fra bladets
spalter, for så å trekke seg fra det hele noen år senere. Han fikk
sin cand.theol eksamen og ble ordinert prest i 1947. I en periode
96