Johan Velten Ansatt av Gud - Kristenbloggen

spesifikke virkninger av denne særegne atmosfære kan lese
den mest utbredte bok i hele den puritanske litteratur, John
Bunyans Pilgrims Vandring. Særlig skildringen av Kristens
holdninger etter at det er gått opp for ham at han befinner seg
i «Fordervelsens by», og kallet har nådd ham til å tiltre
pilegrimsferden til den himmelske stad, uten å nøle. Kone og
barn klynger seg til ham n men han styrter rett frem med
fingrene i ørene og med ropet «Life, eternal life!» Intet
litterært raffinement hadde bedre enn den naive følelsen til
kjeleflikkeren John Bunyan, som diktet fra sitt fengsel og vant
de troendes bifall, kunnet uttrykke den stemningen hos den
puritanske troende, som bare er opptatt av seg selv, og bare
spekulerer i sin egen frelse. [...] Først når Kristen selv er
reddet, våkner tanken i ham at det nå kunne ha vært fint også
å ha sin familie hos seg.
John Bunyans Pilgrims Vandring er blant de ytterst få
«fremmede» bøker som er ansett som bra i Smiths Venner, og
jeg drar kjensel på den stemningen som Weber trekker frem.
I likhet med andre puritanske miljøer, driver de ingen
misjonering i tradisjonell forstand, og alle pengeinnsamlinger
går til interne formål. Den eneste form for misjonering som
foregår, er at man flytter et par-tre personer eller en familie til
et fremmed land, hvor de oppsøker kristne miljøer for å finne
noen som ikke er tilfredse med sitt miljø, og følgelig kan være
interessert i en forandring. Stevnene på Brunstad omtales som
noe helt ekstraordinært i den kristne verden og utgjør et viktig
trekkplaster. På sitt interne nettsted sier de i all beskjedenhet:
«Evangeliet sendes ut over store deler av jordkloden fra
Brunstad, som er blitt verdens viktigste evangeliesenter. Rundt
i de forskjellige land er det sultne sjeler som hungrer og tørster
etter evangeliet.» Utsagnet begrunner hvorfor det skal samles
inn store pengebeløp til Brunstad, men samtidig dokumenter
det et kollektivt selvbilde som er, mildt sagt, noe overdrevet.
84