Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

I dette ligg også ei kulturell løysing. Det som er miljøvenleg er også
kulturvenleg dersom verdien inklusjon vert sett i sentrum. Inklusjon vil seie å
involvere seg i andres liv, og å sjølv bli involvert i deira liv. Eg finn her grunn til
å peike på skilnaden mellom inklusjon og toleranse. Omgrepet toleranse er
mykje brukt som eit positivt lada ord i politikken. Men toleranse og inklusjon er
ikkje det same. Inklusjonen er ei handling der ein anerkjenner den andre som
subjekt.
Å tolerere tyder ifølge framandordboka ”å tåle, finne seg i, vise fordragelighet
ovanfor” (Berulfsen: 1978). Toleranse inneber at ein må overvinne noko ein
kjenner motstand mot gjennom å finne seg i at noko er til stades. Eg kan til
dømes tolerere at andre kvinner ber hijab. Men det vil berre seie at eg let dei gå i
fred. Toleransen krev ikkje engasjement, men likesæle. Å bli tolerert er å bli tålt,
det er krevjande for den som skal tolerere. Intoleransen vibrerer rett under
overflata på toleranseomgrepet. Det vil seie at toleranse er eit farleg politisk
omgrep sidan det er eigna til å dekke over ein motvilje mot inklusjon. Det er
altså mogleg å ha ei haldning som eg vil kalle ein ”borderlinemodus”. Denne
haldninga gjev seg ut for å vera venleg medan den i grunnen tvilsamt er det.
Inklusjonen skjer i dialogen, ikkje gjennom toleransen. Kva som styrkar
sjølvkjensla er knytt til menneskelege relasjonar. Ting kan minne om inklusjon
og dialog og såleis vera eit prisme for noko anna enn seg sjølv. Gjennom
inklusjonen anerkjenner ein den andre som subjekt. Integriteten ber verdigheita
og heilskapen til subjektet. Det refleksive mimetiske forholdet gjer det mogleg å
overføre eit slikt retorisk element til tinga. Tinga kan tale om viktige andre, og
med dette kan dei bera i seg alle slags hendingar og stemningar.
Det er mogleg at ei viktig side ved forbrukskulturen kan knytast til ubehaget
dersom ein ser kasting som ein mentalhygienisk praksis. Den rasjonelle
arbeidstida dekker over ein kulturell praksis som nærmar seg trua på magi.
Medvitet om at tida vert betalt for kan skape særskilte praksisar. Med
137