26.07.2013 Views

Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

variert. Eg hadde allereie ei stor utfordring i det store spennet som var i<br />

materialet, og avgjorde å stoppe datainnsamlinga medan det endå var mogleg å<br />

halde ein viss oversikt.<br />

Det er overvekt av kvinnelege informantar; fire kvinner mot to menn i utvalet.<br />

Dette kan ha noko å seie for kva eg har fått vite om tinga. I analysen kjem eg inn<br />

på temaet kjønn, og ein kan trekke i tvil om utvalet gjer det representativt å dra<br />

fram dette temaet så vel som andre tema. Det som likevel gjer dette naudsynt er<br />

at opplevinga av tinga lyt til å involvere verkelegheitsforståingar, (og desse lyt<br />

vidare til å vera kjønna). Eg hadde håpa i større grad å intervjue par saman, men<br />

dette fekk eg berre høve til i eit av intervjua, eg kjem tilbake til kvifor i<br />

empiridelen der informantane slepp til orde.<br />

Eg har funne utvalet gjennom perifert kjende. Det ville ha vore problematisk å<br />

velje ting som styrande for utvalet om ein ikkje hadde ei aning om kva for ting<br />

ein kunne finne heime hjå informantane. Ein vert avgrensa av økonomiske og<br />

tidsmessige årsaker. Ein kunne leike med tanken om å lage ein avisnotis der ein<br />

ber om frivillige informantar. Men å velje i periferien av ein samansett<br />

omgangskrins er tidmessig og økonomisk effektivt, noko som også tel i eit<br />

arbeid som dette. Det kan vera problematisk å bruke kjenningar som informantar<br />

dersom ein vil gjera ein kritisk studie. Repstad peikar på at det kan koma<br />

lojalitetsband og avhengigheitsband inn i biletet. Han åtvarar mot å bruke kjente<br />

nettopp fordi ein kan miste noko av fridomen sin, ein kan kjenne band til<br />

informantane som gjer at ein ikkje tør å koma fram med det som har kritisk<br />

potensiale. Samstundes peikar han på at det å bruke kjente kan gje den fordelen<br />

at ein lukkast i å få meir informasjon. Informantane kan ofte vera meir opne<br />

ovanfor ein som kjenner dei (Repstad 1998: 68-69). Det kan hende at dei, etter<br />

mi oppfatting, svært opne og ærlege samtalene som finst i intervjumaterialet er<br />

slik fordi eg ikkje var heilt ukjent. Å kjenne informantane perifert har difor vore<br />

ei mellomløysing som prinsipielt både har fordelar og ulemper.<br />

49

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!