Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

identitet innanfor Cultural Studies, og slik har ein sett subjektiviteten som ein
diskursiv konstruksjon framfor ein eksisterande essens (ibid: 11). Informantane
er kvinner og menn, og dei ser seg sjølve som dette. Dette trekk med seg at
subjektiviteten opplevast kjønna (ibid: 226-227, Birkeland 2002: 83). Med andre
ord opplever og formidlar mannen seg som mann og kvinna seg som kvinne
framfor at dei nyttar den generelle termen ”menneske”.
Det situerte subjektet er situert kontekstuelt. (Frykman og Gilje 2003: 14-15).
Av den grunn forsøker eg å skildre dei materielle kontekstane i empiridelen.
Med interesse for kulturanalyse og for fenomenologi vert kontekstane viktige i
forståinga av kulturen. Eg forsøker også å ha eit blikk på handlingane som finn
stad under intervjua, dette knyt eg til fenomenologien der særskilt Merleau-
Ponty (og etterfølgjerar av han) er oppteken av korleis kroppen persiperer og
handlar i høve til den konkrete, materielle verda som samstundes konstituerer
det mentale verdsbiletet (Merleau-Ponty 1994, Abram 2005, Birkeland 2005).
Denne tilknytinga aukar interessa for subjektet fordi subjektet er i kroppen. Dei
kan med dette ikkje skiljast frå einannan. Med denne konstateringa finst det
interesse for korleis høvet mellom subjekt og objekt kan sjåast. Heidegger feller
mennesket inn i verda ontologisk og freistar å ta eit oppgjer med den
cartesianske dualismen (Høystad 1994: 69). Seinare bruk og utvikling av
fenomenologien lyt til å tenke dette vidare gjennom innføring av nye omgrep
som plasserer mennesket stadleg fortolkande slik i grunnen Gadamer gjer med
horisont-omgrepet (Krogh 1996: 247). Det finst forståingar av menneskets stad
(Casey 1996, Frykman og Gilje 2003) og mennesket som stad (Birkeland 2002,
2005) som insisterer på sambandet mellom subjektet og staden. Med
vektlegging av persepsjon, oppleving og erfaring som stadlege praksisar
(Frykman og Gilje 2003: 13) kjem ein til at mennesket og verda er i djupt
samband med einannan (Abram 2005). Det gjer det aktuelt å freiste å tenke natur
21