Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

”…visste alle!” fortset Ivar.
”Alle vennene våre visste det, alle som var med på flyttinga visste det, utenom
meg. Men da tror jeg at du kanskje syntes at du kjente meg godt, for det som
skjedde var at vi bodde her noen uker, og så hadde vi ikke kabel-TV, vi hadde
bare sånn… ja. I hvert fall kom du kuskende opp med den den dagen vi hadde
fått kabel-TV, og da visste du vel at jeg ble fornøyd, og det ble jeg jo! Så, den
sier nok en del om oss. Den sier at du kjente meg og visste at det roet seg ned
og – sånn. Og så sier den noe om at vi ikke er så moralistiske at vi ikke vil ha
TV på kjøkkenet, vi er bare langt forbi det!” avsluttar Ingunn.
I fortsetjinga av denne forteljinga fortel dei at dei ofte kjøper ting. Og at det
kjennes viktig å kjøpe det med ein gong slik at slagordet er ”Kjøp alt du ser!”.
For det er så irriterande å gå rundt å ha lyst på noko og så ikkje få tak i det fordi
ein venta for lenge.
I forlenginga av dette kjem dei inn på kor mykje dei arbeider begge to, særskilt
han. Og kor få helger dei ikkje har planer med venner. Tida saman er knapp.
Tinga og tida heng saman fordi det er løna som gjer alle tinga moglege.
Forteljinga ovanfor er historia om at han kjenner henne godt, og at ho tilgir han.
Det er også ein del av eit innovativt uttrykk som pregar huset. Medan
kjønnsrollene også kan lesast inn i kjøkkenet.
Det er prega av mange tekniske apparat, som Ingunn seier at ho ikkje veit
korleis ein brukar. Det er Ivar som lagar mat i helgene. Han er ingeniør, noko
som syns på all teknikken overalt.
Medan ho sjølv ikkje vil vera ei husmor på kjøkkenet, men vil ha underhaldning.
Derfor TVen. Dei tekniske løysingane i huset fortel om kunnskap og økonomi.
Det beste kjøpet, ironiserer han, er fjernkontrollen til kjøkenvifta.
86