Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

Dei runde formene er venlege og dei mørke fargane verkar lunande, forklarer ho. Inne i peisestoga slår det meg at det einaste som er firkanta er sjølve romet. Eg spør henne om kva forhold ho har til form, om det er tilfeldig at skapa og borda er runde. ”Altså, jeg syns jo runde former – sånn som de skapene, når jeg endelig fant det jeg ville ha, det tok flere år. Og så .. altså, det gir funksjonalitet, men det gir også romvirkning, det gir dybdevirkning, det er ikke noe som er strengt og firkantet. Og det er sånne ting som..” Gitte dreg litt på det. ”Det mjukar opp romet, då?” prøvar eg. ”Ja, det myker opp rommet, det myker opp alt, egentlig!” stadfestar Gitte. ”Ja, betyr det at det ikkje berre mjukar opp romet, men det – at det gjer noko med di oppleving av å være til stades – at det mjukar opp noko inni deg også? Dette er kanskje eit veldig personleg spørsmål”? Spør eg. ”Jo, på en måte så kan du si.. Altså, det gjør godt å hvile øynene på! Du kan ta et eksempel – når kvelden kommer, så ligger jeg gjerne på den sofaen der. Jeg er veldig glad i å ligge på sofa. Kronisk”, Fortel ho. ”Og så ser du på Dagsrevyen – ikke sant? Og Dagsrevyen i dag - der må du ha krisepsykolog hvis du ikke skal få sjokk etter sjokk for det som dukker opp. Og da flyr blikket enten ned dit, eller bort på skapet, eller ett eller annet. Greit, jeg kan godt høre etter, men det der orker jeg ikke å se på. Da vil jeg heller se på noe som jeg synes er pent. Noe jeg er glad i, noe som betyr noe. Det er kanskje en måte å beskytte seg selv mot den harde virkeligheten på?” Samfunnets infrastruktur er bygd opp på tillit til at dei andre forheld seg til dei same reglane som ein sjølv. Til dømes er bilkøyring mogleg fordi det finst tillit til at dei andre som køyrer også følgjer trafikkreglane. Ein finn brot på tillit i til dømes lovbrotet, terroren og sjølvmordsåtaka. Medias inntrenging i det private 69
gjennom TV-bileta er grunnlag for ei særskilt plassering av tinga hjå ”Gitte”. Eg undrar om ting kan verke som støytputer mot verkelegheita, som er risikofylt. 4.1.2 Kjærleiksgåver og inklusjon Det ser ut til at ting kan vera ei stadfesting av at ein er noko særskilt for nokon. Dei kan minne om at andre inkluderer ein i livet sitt. Når tingen er knytt til gode kjensler, vert den transformert frå å vera seg sjølv, tingen, til å vera det den minner om, kjærleiken. I teorien har eg knytt inklusjonen til integriteten som igjen handlar om individets eigenverdi. ”Har du noko som du er spesielt glad i, som har affeksjonsverdi for deg?” spør eg. ”Ja. Det har jeg. Og hvis du ser i hjørneskapet, andre hylle til venstre for katten…” peikar Gitte ”Ja?” ”Ser du – det står en bitteliten sølvsvane – det er egentlig et saltkar – den fikk jeg av bestemoren min mens hun levde. Det var den gjenstanden og det lille, lille hun var mest glad i, og som de hadde fått i bryllup. Bryllupet sitt. Og den ga hun til meg tre år før hun døde, for den ville hun at jeg skulle ha. Jeg var vel etparogtyve år den gangen, jeg var ikke vant til å få noe som helst! Jeg fikk ikke noe da jeg flyttet hjemmenifra og…” Ho dreg på det igjen. ”Jeg vet ikke. Det var en sånn kjærlighetsgave –” seier ho sakte før ho fortset 70 Figur 5 "Ei kjærleiksgåve"
Page 2 and 3:
Kva er ting for menneska? Marit Sva
Page 4 and 5:
Forord Denne oppgåva spring ut av
Page 6 and 7:
5 Eg er bondens dotter Ikkje son Eg
Page 8 and 9:
3.2.2 Kritisk blikk på utvalet ...
Page 10 and 11:
FIGURLISTE Figur 1 "Grounded, walki
Page 12 and 13:
1.1.1 Tinga og naturen Ting og forb
Page 14 and 15:
1.1.3 Kryssande syn på verkeleghei
Page 16 and 17:
2 Teoretiske perspektiv 2.1 Fagleg
Page 18 and 19:
Denne studien høyrer til i ein fra
Page 20 and 21: og metoden mellom anna fordi det he
Page 22 and 23: identitet innanfor Cultural Studies
Page 24 and 25: 2.2.1 Utdjuping av problemstilling
Page 26 and 27: cartesianske skiljet mellom kropp o
Page 28 and 29: verkelegheitsforståinga er. Det ar
Page 30 and 31: fenomenologien og det kjem fram end
Page 32 and 33: handlingar som skjer i det sosiale,
Page 34 and 35: opplever aldri noko utanfor staden.
Page 36 and 37: Merleau-Ponty forklarar korleis kro
Page 38 and 39: studien tek utgangspunkt i dei indi
Page 40 and 41: ”Numerisk identitet: En tings ”
Page 42 and 43: verda. Mennesket står i eit gjensi
Page 44 and 45: Subjektet blei situert i tid og rom
Page 46 and 47: 3 Metode 3.1 Den kvalitative metode
Page 48 and 49: aldersgruppe. Informantane var mell
Page 50 and 51: variert. Eg hadde allereie ei stor
Page 52 and 53: avkledande og fiendtleg blikk. Om e
Page 54 and 55: ein analogi frå biologien 7 . Me s
Page 56 and 57: grunnlagsmaterialet er tilstrekkele
Page 58 and 59: Kritikaren vil sjå at dei svært s
Page 60 and 61: 3.3.1 Fyrstepersonsperspektivet Etn
Page 62 and 63: problematisk innanfor kulturanalyse
Page 64 and 65: seg eit samspel mellom to eller fle
Page 66 and 67: 4 Empirisk del Ting er ofte ordinæ
Page 68 and 69: 4.1 Barndom og risiko Barndomen er
Page 72 and 73: ”Så kommer hun med tolv sølvtes
Page 74 and 75: Når kvardagen blir for tøff vandr
Page 76 and 77: nettauksjonane er knytt til spennin
Page 78 and 79: ”Men det er dyr frå den faunaen
Page 80 and 81: Denne undringa vil fortsetje i oppg
Page 82 and 83: ”Det er fra Kina, ja! Nei, vi har
Page 84 and 85: ”Det er noe jeg har arvet” seie
Page 86 and 87: ”Kanskje den TVen på kjøkkenet.
Page 88 and 89: Familiens identitet får eit uttryk
Page 90 and 91: Ting ser også ut til å kunne bera
Page 92 and 93: ”Det er artig - ja, den er ikkje
Page 94 and 95: ”det er for lite jenter som er in
Page 96 and 97: det er det ikkje ein ønska eksklus
Page 98 and 99: Jon verkar oppteken av leik og barn
Page 100 and 101: strekt opp på plenen der det står
Page 102 and 103: ”Ja, egentleg er det knytt i hop.
Page 104 and 105: Ho ser seg sjølv inn i ein familie
Page 106 and 107: ”For det er den siste tingen eg f
Page 108 and 109: skildrar fleire dilemma og korleis
Page 110 and 111: 4.5.2 Den materielle skamma Ho har
Page 112 and 113: helsevesenet eller barnevernet burd
Page 114 and 115: mimetisk samband mellom to former f
Page 116 and 117: ”Då blir på ein måte tinga ein
Page 118 and 119: kan vera ei motmakt som ein tek i b
Page 120 and 121:
eller ekskludere musikken fordi nok
Page 122 and 123:
mimetiske overleveringar. Oppfatnin
Page 124 and 125:
Grekaren har moral og haldningar, e
Page 126 and 127:
Men Skårderud meiner at Lasch tek
Page 128 and 129:
truleg knytast til det nye, visuell
Page 130 and 131:
stad er ein annan stad, i kjellaren
Page 132 and 133:
Matriarkatet kan vera ein kulturell
Page 134 and 135:
hende fordi mennesket har behov for
Page 136 and 137:
6 Konklusjon 6.1 Kva er ting for me
Page 138 and 139:
I dette ligg også ei kulturell lø
Page 140 and 141:
Og alle gledene Som menneska ber Jo
Page 142 and 143:
Birkeland, Inger J. (2002). ”Kjø
Page 144 and 145:
Johnstone, Keith (1987). Improvisat
Page 146 and 147:
Skårderud, Finn og Per Johan Isdah
show all

Svalastog ferdig.pdf - TEORA - Høgskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?