Da dannelsen gik ud - Interfolk

II: Uddannelsespolitiske tendenser i EU og Norden
Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling,
åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.
Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under
eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket (..).”
Det pædagogiske ståsted er humanistisk og dannelsesorienteret. Det er det myndige individ og den kulturbevidste
og ansvarsfulde medborger samt det hele menneske med en bred almendannelse, som er i fokus. Den
norske formålsbestemmelse adskiller sig fra de andre nordiske lande i dens klare betoning af de kristne og
nationale værdier. Den høje vægtning af den medmenneskelige dannelse viser sig også ved, at hjemmets betydning
fremhæves. Det er en væsentlig del af virkeligheden, der ikke tillægges særlig betydning i de andre
nordiske landes formålsbestemmelser, og slet ikke de nyere OECD- og EU-inspirerede målsætninger for livslang
læring, hvor det primært er verdensmarkedet, sekundært staten og samfundet, tertiært det civile samfund,
men aldrig hjemmet, som er i fokus.
Formål for private skoler
Privatskoleloven 20 skal medvirke til at der kan oprettes og drives private skoler ud fra et andet værdigrundlag
end de offentlige skoler. Privatskolerne skal dog følge det i § 1, stk. 1 fastsatte formål:
”Opplæringa ved skolar som blir godkjende etter lova her, skal ta sikte på:
a) å utvikle personlegdommen, talentet og dei mentale og fysiske evnene til elevane,
b) å utvikle respekt for menneskerettane, grunnleggjande fridommar og for dei prinsippa som pakta
til Dei sameinte nasjonane vernar om,
c) å utvikle respekt for foreldra og den kulturelle identiteten, språket og verdiane til eleven, for dei
nasjonale verdiane i det landet der eleven bur, og respekt for kulturar som er ulike hans eller hennar
eigen,
d) å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling
mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar
som høyrer til urfolk,
e) å fremje respekten for naturmiljøet.”
I dette formål er der frihed for andre trossamfund og livsanskuelser, så længe de ikke strider mod de grundværdier,
som er fastlagt med menneskerettigheder, demokrati og bæredygtig udvikling. Formålsparagraffen
er udtalt præget af et humanistisk pædagogisk grundsyn.
Formål for videregående uddannelser
Loven for fagskoler 21 og loven for universiteter og højskoler 22 dækker de videregående uddannelser.
Formålsbestemmelsen for fagskolerne er entydig erhvervsrettet. Det nævnes blot, at ”lovens formål er å sikre
fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning”. Hvad denne kvalitet nærmere
skal rumme bestemmes ikke, da de enkelte fagskoler selv må fastsætte dette. Derimod er bestemmelserne
for universiteter og højskoler interessant af flere grunde. Det nævnes i § 1, stk. 1 om formålet, at
”Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler
a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå.
b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.
c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for og anvendelse av vitenskapelige og
kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.”
Det nævnes i § 1, stk. 3 om virksomheden, at
”Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid
og erfaringskunnskap.
20 Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). LOV-2003-07-04-84
21 Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven). LOV-2003-06-20-56
22 Lov om universiteter og høyskoler. LOV-2005-04-01-15
25