Da dannelsen gik ud - Interfolk

II: Uddannelsespolitiske tendenser i EU og Norden
26
b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser.
d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunst-nerisk
utviklingsarbeid.
f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten
g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og
utviklingen av høyere utdanningstilbud.
h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt
og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organi-sasjoner.
i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.”
Der indgår hermed et udvidet læringsbegreb, idet videnskabelig og kunstnerisk virksomhed ligestilles indenfor
de videregående uddannelser. Denne læring skal endvidere anvendes i tre ligestillede områder: forvaltning,
kulturliv og næringsliv, og det er især dens betydning for den offentlige samfundsdebat, der fremhæves.
Synet på viden og læring er ikke instrumentelt orienteret. Der nævnes ikke noget om, at sigtet med
institutionernes udvikling af viden er, at den skal anvendes til at styrke den økonomiske konkurrenceevne i
det nye globale vidensamfund, eller at samarbejdet mellem erhvervslivet og universiteter og højskoler skal
prioriteres.
Formål for voksenundervisning og folkeoplysning
Loven om voksenoplæring 23 dækker virksomheden for oplysningsforbund (aftenskoler), grundlæggende
voksenuddannelse, efteruddannelse, arbejdsmarkedsuddannelser, fjernundervisning m.v. For disse forskellige
områder gælder samme § 1 om formål:
”Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra
til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer
den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og
samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv.”
Nøgleordene er ”et mere meningsfyldt liv” ved først at fremme ”den enkeltes værdiorientering og personlige
udvikling” og dernæst at bidrage til ”selvstændig indsats og samarbejde med andre i arbejde og samfundsliv”.
Det er den personlige menneskelige oplysning og myndiggørelse, som har første prioritet, og dernæst udviklingen
som medborger og medarbejder. Bestemmelsen er præget af en humanistisk og ikke-instrumentel læringsforståelse.
Formål for folkehøjskoler
På den norske uddannelsesportal fremhæves folkehøjskolens grundtvigske idegrundlag:
”Folkehøyskolene gir allmennutdanning til ungdom og voksne, men har ingen formell eksamen. Fagtilbudet
varierer fra skole til skole.
Folkehøyskolene har sitt utspring i tenkningen til N.F.S Grundtvig - å gi et skoletilbud som tar vare
på hele mennesket. Folkehøyskole er et spesielt nordisk skoleslag. Den første åpnet i Danmark midt på
1800-tallet. Siden spredte det seg til Norge, Sverige, Finland, Færøyene og Grønland.” 24
Formålsparagraffen i den norske folkehøjskolelov 25 er kort og fyndig. Det nævnes i § 1, at
”Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må
være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs § 2 kan bruke folkehøyskolenavnet,
jf. § 7 andre ledd.
Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole
har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.”
23 Lov om voksenopplæring. LOV-2003-06-20-45
24 se http://utdanning.no/utdanningssystemet/utdanningsnivaa/folkehoeyskoler
25 Lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven). LOV-2002-12-06-72