Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

kommisjonens samtale med Risberg kom det frem at man ved å gå nærmere inn i
grunnlagsmaterialet for ploiditetsanalysene, kom frem til at det var akseptabel overensstemmelse
mellom de automatiske og manuelle målingene (som var det opprinnelige formålet med Risbergs
undersøkelse) og at uoverensstemmelsen eventuelt måtte forklares med ombytting av
pasientidentifikasjon. Dette siste ble aldri avklart ifølge Risberg.
Sudbø forsøkte ifølge Risberg å bortforklare det hele, og sa at han skulle ordne opp, men
dette skjedde aldri. Risberg tok dette opp med avdelingsleder Jahn Nesland, uten at det kom noe
ut av det. Radiumhospitalet var på denne tiden opptatt med en meget krevende fusjon med
Rikshospitalet.
Jon Sudbø bestrider denne fremstillingen, og gjør gjeldende at det var en samlet
vurdering fra ham selv, Risberg og Reith som ledet til re-klassifiseringen. Kommisjonen fester
ikke lit til Sudbøs forklaring på dette punkt. Også Reith har bekreftet at det, da Risberg ønsket å
reklassifisere materialet, viste seg vanskelig å få materialet fra Sudbø. Etter flere purringer
foreslo Reith at Risberg skulle skrive et brev til Sudbø for å få ham til å prioritere fremskaffelsen
av materialet. Reith fikk også til slutt avtalt et møte med Sudbø, som Sudbø likevel ikke møtte
til. Brevet fra Risberg og Sigstad av 3. august 2005 har vært ukjent for Reith før saken ble
avdekket i 2006.
Når det gjelder valg og involvering av medforfattere til arbeider som er produsert i en
senere fase, hvor Sudbø har vært mer etablert som selvstendig forsker, er det, som i den første
fasen, karakteristisk at disse har hatt marginal kjennskap til grunnlagsmaterialet. Samtidig har
Sudbø omgitt seg med tilstrekkelig antall personer til at hans prosjekt fremstår som legitimt. Det
fremstår for kommisjonen som om medforfatterne i stor grad er brukt for å legitimere det Sudbø
har gjort. Det er også betegnende at medforfatterne har hatt liten eller ingen kontakt seg i
mellom; det er Jon Sudbø som har hatt full kontroll over hva den enkelte har visst, og hva den
enkelte har hatt tilgang til. I flere tilfeller har medforfattere ikke sett det endelige utkast til
artikler, og mange av forfatterne har vært svært lite involvert i skrivingen av selve manuskriptet.
5.5 Eksterne forhold
Kommisjonen har i samsvar med mandatet undersøkt og vurdert om eksterne årsaker kan ha vært
medvirkende til bruddene på god vitenskapelig praksis som har blitt avdekket. Det kan være tale
om forskjellige årsaker, som for eksempel forholdet til eksterne samarbeidende
forskningsinstitusjoner, herunder farmasøytisk industri.
Kommisjonen har vurdert slike forhold, men har ikke funnet holdepunkter for at eksterne
forhold av denne karakter har vært medvirkende faktorer til bruddene på god vitenskapelig
praksis. Kommisjonen har heller ikke avdekket faktiske forhold som har gitt foranledning til å
105