Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

steder kommentere divergerende oppfatninger av fakta hvor dette anses nødvendig. Sudbø valgte
å ikke kommentere på det reviderte rapportutkastet, som han deretter fikk tilsendt.
4.2 Doktorgradsprosjektet om munnhulekreft
4.2.1 Opptakt
Jon Sudbø er utdannet tannlege (cand.odont.) fra 1985 og lege (cand.med) fra 1994 med
toppkarakterer. På odontologistudiet var han kullets beste. I 1993 søkte Sudbø, i samarbeid med
professor dr. med. Albrecht Reith ved Radiumhospitalet, Kreftforeningen om finansiering av sitt
doktorgradsprosjekt. Studien gikk ut på å finne fram til metoder for å forutsi kreft i munnhulen.
Sudbø har fremholdt at det var Albrecht Reith som var den som tok initiativ til det aktuelle
prosjektet. Dette skjedde ved at Reith tok kontakt med førsteamanuensis T. Ingar Leidal ved
Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, for å be ham om å rekruttere en kandidat til et
forskningsprosjekt på orale premaligne lidelser, som Reith hadde hatt under planlegging i noen
tid. Etter denne første kontakt i februar 1993, ble Sudbø kontaktet av Leidal, som mente at Sudbø
kunne egne seg for et slikt prosjekt. Sudbø hadde imidlertid ikke tidligere arbeidet med denne
problemstillingen, som han fant interessant. Den første kontakt mellom Sudbø og Reith skjedde i
februar eller tidlig i mars 1993. Kreftforeningen innvilget Sudbø et treårs stipend, med Albrecht
Reith som hovedveileder. Sudbø var da fra 1994 lønnet av Kreftforeningen som
rekrutteringsstipendiat.
4.2.2 Doktorgradsprosjekts tema
Bakgrunn: Det finnes ikke metoder for å angi hvilke dysplasier i munnhulen som også ville
kunne utvikles til kreft.
Målsetting I: Av prosjektbeskrivelsen fra 1993 fremgår det at Sudbø og Reith ønsket å studere
det maligne transformasjonspotensialet gjennom en historisk prospektiv studie av
leukoplakimateriale, for å kartlegge eventuelle strukturelle DNA-forandringer i dysplasier, og
sammenholde disse funn med hvilke personer som senere utviklet cancer. De ønsket også å
innlede en prospektiv studie. Målet var å kunne si noe om prognosen til premaligne tilstander.
Bildeanalysemetoder skulle også utprøves. Materialet til den historisk prospektive studien var
ifølge prosjektbeskrivelsen allerede tilgjengelig, mens materialet til den prospektive studien
skulle skaffes ved skrapning av suspekte slimhinneområder.
Målsetting II: I tillegg ønsket de å studere manifeste cancere. Håpet var å kartlegge DNAforandringer
som identifiserer cancere med god og dårlig prognose. I prosjektbeskrivelsen heter
45