Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

innhentet (se tabell i vedlegg 4). Kommisjonen fester med andre ord ikke lit til Sudbøs forklaring
på dette punkt.
Herunder skal det bemerkes at Sudbø som hovedveileder bidro med røykedata til en av
sine stipendiater i 2004/2005. Stipendiaten har imidlertid i år, like etter at
doktorgradsavhandlingen var innlevert, på bakgrunn av denne saken revurdert dataene.
Stipendiaten har funnet at det ikke er samsvar mellom de røykedatene vedkommende fikk, og de
røykedataene som oppgis i New England Journal of Medicine 2001, selv om grunnlagsmaterialet
er det samme. Stipendiaten fant bl.a. at alle pasientene i det materialet vedkommende fikk fra
Sudbø, røyker, mens det i New England Journal of Medicine 2001 finnes pasienter (27/150) som
ikke har hatt noe forbruk av tobakk. Stipendiatens avhandling er bl.a. av den grunn holdt tilbake,
og vil trolig bli trukket tilbake.
Dataene man opererer med i New England Journal of Medicine tabell 1 er uforenlige
med data man med rimelighet kan forvente at man hadde tilgang til på den tiden. Kommisjonen
stiller seg sterkt tvilende til at Sudbø har hatt tilgang til fullstendige datasett om røykevaner slik
han har gitt inntrykk av i bl.a. New England Journal of Medicine 2001 og overfor sin stipendiat.
Opplysningene om røyke- og alkoholvaner fremstår for kommisjonen som delvis fabrikkerte.
Herunder finner kommisjonen grunn til å bemerke at, til tross for mangelfulle data, oppgis det i
New England Journal of Medicine 2001 side 1277 at røykeopplysningene ble tatt hensyn til i den
multivariate analysen, men at de ikke påvirket resultatene. Samtidig sies det at pålitelige data for
alkoholbruk ikke var tilgjengelige for mer enn halvparten av pasientene, og at bruk av alkohol
derfor ikke ble inkludert i analysen. Begge disse punktene er det gjort rede for på en elegant og
overbevisende måte, og gjør at leseren får forsterket tro på denne forskeren. Dels fordi forskeren
framstår som ærlig og grundig, og dels fordi han påpeker mulige svake sider ved sin egen
undersøkelse. Denne elegansen i formidlingen av forskningsresultater kan være en mulig
forklaring på hvorfor ingen har funnet større grunn til å sette spørsmålstegn ved og kritisk
etterprøve publikasjonene, enn det som tidvis er gjort.
Dobbeltpublikasjon?
Kommisjonen har reist spørsmål om de to artiklene i New England Journal of Medicine 2001 og
J Pathol 2001 har så store likhetstrekk at de må anses som en dobbeltpublikasjon av samme
forskningsresultater i strid med god forskningsskikk. Hovedresultatene i New England Journal of
Medicine 2001 og J Pathol 2001 er sammenfallende, men likevel slik at J Pathol-artikkelen går i
mer detalj når det gjelder de fire patologenes dysplasiklassifikasjon.
85