Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

finansieringssystemer innen vitenskapelig forskning, hvor forfatterskap er ett suksesskriterium i
forhold til tildeling av forskningsstøtte. De siste årene er de økonomiske insentivene knyttet til
slike forfatterskap styrket av myndighetene.
3.5.2 Vancouver-reglene for medisinsk publisering
Sentralt i diskusjonen om forfatterskap innenfor medisinsk og helsefaglig forskning står de
såkalte Vancouver-reglene eller -kriteriene. 19 Disse standardiserte kriteriene ble utarbeidet i regi
av en liten gruppe av redaktører av internasjonale medisinske tidsskrift, som møttes uformelt i
Vancouver i 1978, med formål å etablere retningslinjer for manuskripter levert til
publikasjonene. Gruppen ble etter hvert kjent som Vancouver-gruppen, og publiserte
retningslinjene første gang i 1979. Vancouver-gruppen ekspanderte, og utviklet seg etter hvert til
The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE), som møtes årlig. Kriteriene
har vært gjenstand for stadige revisjoner. Vancouver-gruppen har vært en liten gruppe uten noen
egentlig formell eller rettslig status. Til tross for dette, har Vancouver-gruppen opparbeidet seg
en autoritativ status, som nyter respekt hos forskere, akademiske institusjoner og offentlige
myndigheter over hele verden. Vancouver-reglenes autoritative kraft kan i stor grad tilskrives de
viktige medisinske tidsskriftene som er representert i gruppen, bl.a. de amerikanske New
England Journal of Medicine og Journal of the American Medical Assiciation (JAMA), samt de
britiske British Medical Journal (BMJ) og The Lancet.
Den grunnleggende tanken bak Vancouver-gruppens kriterier for forfatterskap er at
forfatterskap er en intellektuell aktivitet, og at det er ideer, analyser og ikke minst selve
manuskriptutarbeidingen som er kjernepunktene i det vitenskapelige forfatterskap. 20
Denne tanken harmonerer godt med de mer alminnelige kriteriene for forfatterskap og
alminnelige opphavsrettslige prinsipper. Det skal imidlertid bemerkes at Vancouver-reglene ikke
er strengere enn mer alminnelige kriterier. Tvert i mot har Vancouver-reglene vært gjenstand for
stadige tillempninger som gjør at de i dag fremstår som relativt liberale, i den forstand at for
eksempel datainnsamling nå sidestilles med idé/design og analyse/fortolkning. Vancouverreglene
har gjennom revisjonene de siste 10 årene også nedjustert det ansvaret som må bæres av
den enkelte forfatter, se vedlegg 2. Mens det i 1997 het at ”Hver enkelt forfatter skal ha deltatt
tilstrekkelig i arbeidet til å ta offentlig ansvar for innholdet”, heter det i senere versjoner at ”Hver
enkelt forfatter skal ha deltatt tilstrekkelig i arbeidet til å ta offentlig ansvar for relevante deler av
innholdet”. I 2003-versjonen het det at ”en eller flere forfattere skal ta ansvaret for helheten av
arbeidet, fra begynnelse til publisert artikkel”. I 2006-versjonen er dette ansvaret ytterligere
19
Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals: Writing and Editing for Biomedical
Publication – updated February 2006
20
Nylenna M. Forfatterskapskriteriene er endret. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 2000;120:1844
29