Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer
Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer
Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
finansieringssystemer innen vitenskapelig forskning, hvor forfatterskap er ett suksesskriterium i<br />
forhold til tildeling av forskningsstøtte. <strong>De</strong> siste årene er de økonomiske insentivene knyttet til<br />
slike forfatterskap styrket av myndighetene.<br />
3.5.2 Vancouver-reglene for medisinsk publisering<br />
Sentralt i diskusjonen om forfatterskap innenfor medisinsk og helsefaglig forskning står de<br />
såkalte Vancouver-reglene eller -kriteriene. 19 Disse standardiserte kriteriene ble utarbeidet i regi<br />
av en liten gruppe av redaktører av inter<strong>nasjonale</strong> medisinske tidsskrift, som møttes uformelt i<br />
Vancouver i 1978, med formål å etablere retningslinjer for manuskripter levert til<br />
publikasjonene. Gruppen ble etter hvert kjent som Vancouver-gruppen, og publiserte<br />
retningslinjene første gang i 1979. Vancouver-gruppen ekspanderte, og utviklet seg etter hvert til<br />
The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE), som møtes årlig. Kriteriene<br />
har vært gjenstand for stadige revisjoner. Vancouver-gruppen har vært en liten gruppe uten noen<br />
egentlig formell eller rettslig status. Til tross for dette, har Vancouver-gruppen opparbeidet seg<br />
en autoritativ status, som nyter respekt hos forskere, akademiske institusjoner og offentlige<br />
myndigheter over hele verden. Vancouver-reglenes autoritative kraft kan i stor grad tilskrives de<br />
viktige medisinske tidsskriftene som er representert i gruppen, bl.a. de amerikanske New<br />
England Journal of Medicine og Journal of the American Medical Assiciation (JAMA), samt de<br />
britiske British Medical Journal (BMJ) og The Lancet.<br />
<strong>De</strong>n grunnleggende tanken bak Vancouver-gruppens kriterier for forfatterskap er at<br />
forfatterskap er en intellektuell aktivitet, og at det er ideer, analyser og ikke minst selve<br />
manuskriptutarbeidingen som er kjernepunktene i det vitenskapelige forfatterskap. 20<br />
<strong>De</strong>nne tanken harmonerer godt med de mer alminnelige kriteriene for forfatterskap og<br />
alminnelige opphavsrettslige prinsipper. <strong>De</strong>t skal imidlertid bemerkes at Vancouver-reglene ikke<br />
er strengere enn mer alminnelige kriterier. Tvert i mot har Vancouver-reglene vært gjenstand for<br />
stadige tillempninger som gjør at de i dag fremstår som relativt liberale, i den forstand at for<br />
eksempel datainnsamling nå sidestilles med idé/design og analyse/fortolkning. Vancouverreglene<br />
har gjennom revisjonene de siste 10 årene også nedjustert det ansvaret som må bæres av<br />
den enkelte forfatter, se vedlegg 2. Mens det i 1997 het at ”Hver enkelt forfatter skal ha deltatt<br />
tilstrekkelig i arbeidet til å ta offentlig ansvar for innholdet”, heter det i senere versjoner at ”Hver<br />
enkelt forfatter skal ha deltatt tilstrekkelig i arbeidet til å ta offentlig ansvar for relevante deler av<br />
innholdet”. I 2003-versjonen het det at ”en eller flere forfattere skal ta ansvaret for helheten av<br />
arbeidet, fra begynnelse til publisert artikkel”. I 2006-versjonen er dette ansvaret ytterligere<br />
19<br />
Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals: Writing and Editing for Biomedical<br />
Publication – updated February 2006<br />
20<br />
Nylenna M. Forfatterskapskriteriene er endret. Tidsskrift for <strong>De</strong>n Norske Lægeforening, 2000;120:1844<br />
29