Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

6 Mulige konsekvenser
6.1 Betraktninger om konsekvenser for forskningen
Fabrikkering av forskningsdata regnes blant de mest alvorlige former for uredelighet i forskning.
Når slikt skjer, bidrar det til at samfunnets tillit til forskning generelt svekkes. For medisinsk og
helsefaglig forskning kan denne tvilen om tillit også få følger for tilliten til helsetjenestene mer
generelt. Tvilen kan skape utrygghet og bekymring i befolkningen. Forskersamfunnet er svært
avhengig av samfunnets tillit, både for å sikre politisk vilje til å bruke offentlige budsjettmidler
til forskningsfinansiering, og av hensyn til befolkningens villighet til å delta i ulike
forskningsprosjekter.
De nordiske landene har tradisjonelt hatt et positivt renommé innenfor så vel klinisk som
epidemiologisk forskning. Med utgangspunkt i disse landenes helse- og sykdomsregistre, samt
muligheten for koplinger til fullstendige folkeregistre med entydige identifikasjonsmuligheter,
har de nordiske landene tradisjonelt vært ettertraktede samarbeidspartnere i forskningsprosjekter.
For små land er denne type forskningssamarbeid ofte av avgjørende betydning for å delta i den
internasjonale forskningsfronten. Oppdagelse av uredelighet i tilknytning til bruk av disse
registrene kan svekke det globale forskersamfunnets interesse for å samarbeide med nordiske
forskere.
Forskningen er i sin natur sannhetssøkende og kritisk, og har en viktig oppgave i å stille
spørsmål ved ”etablerte” sannheter. Likeledes påhviler det forskersamfunnet til enhver tid å sikre
at forskningsaktivitetene skjer innenfor etiske og redelige normer. Når det avdekkes uredelig
fremferd, gir den økte fokuseringen på normer og yrkesetisk praksis mulighet for fornyet
diskusjon om oppfølgingen innenfor alle ledd i forskningen. Denne saken blir en ”vekker” som
kan bidra til skjerpet oppmerksomhet på forebygging av uredelighet. Selv om det foreligger
regler og retningslinjer for etisk og redelig forskeratferd, er det behov for kontinuerlig fokusering
av disse spørsmål, ikke minst i forskerutdanningen.
Det er for kommisjonen vanskelig å ha klare oppfatninger av om denne saken spesifikt
kommer til å skade omdømmet til Rikshospitalet Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo,
men institusjonenes navn, især førstnevnte, vil uvegerlig være forbundet med Jon Sudbø. Det vil
trolig være nødvendig å sette av ressurser for å vise økt åpenhet om praktisering av retningslinjer
og kvalitetssikringsrutiner for å gjenreise og opprettholde tilliten. Et forsøk på å bortforklare det
som har skjedd vil lett kunne virke mot sin hensikt når det gjelder å gjenvinne befolkningen og
myndighetenes tillit. Folk flest forstår og aksepterer at feil og forsømmelser av og til kan
forekomme.
108