Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

konfidensialitetshensyn ikke opererer med personentydig identifikasjon av opplysningene, men
med prøvenummer, preparatnummer eller blokknummer, og på mange datafiler helt uten
identifikasjon. I dette avsnittet vil kommisjonen forsøke å oppsummere punkt 4.2.7.
Kommisjonen har som nevnt konsentrert sin granskning rundt artikkelen i New England Journal
of Medicine 2001, fordi den er den desidert viktigste publikasjonen i Jon Sudbøs
forskningskarriere. Den danner grunnlaget for flere samtidige og senere originalartikler, bl.a. en
tilsvarende artikkel publisert i samme tidsskrift i 2004 (New England Journal of Medicine 2004).
Hovedanalysene og hovedfunnene både 2001 og 2004 artiklene i New England Journal of
Medicine er basert det samme pasientmaterialet bestående av 150 pasienter. Prøver fra disse 150
pasientene er blant annet klassifisert etter DNA-ploiditet i prøver fra dysplasier i munnhulen.
Denne ploidiklassifikasjoen ble i 2001-artikkelen vist å være en sterk prediktor for fremtidlig
kreftutvikling. Funnet ble styrket i 2004-artikkelen med videre oppfølgning og 11 nye
krefttilfeller.
Kommisjonen har fått datafilen (Sudbø8) fra MD Anderson, og har fått bekreftet at den
ligger til grunn for New England Journal of Medicine 2004 artikkelen ved blant annet å
reprodusere Figur 3B.
Denne filen stemmer overens med en liste som kommisjonen har fått fra Reith. Denne
listen stemmer igjen overens med en liste (L29) som Kommisjonen har fått fra seksjonssjef
Danielsen og som er produsert i 1998.
Etter grundig vurdering basert på kommisjonens egen gjennomgang av et stort antall
lister og datafiler (Vedlegg 3: Filer_lister.doc), og Kreftregisterets omfattende innhenting av alle
remisser med aktuelle dysplasidiagnoser, og rekonstruksjon av Sudbøs datamateriale med
utgangspunkt i koplingen som Kreftregisteret gjorde i 1996 på en fil med 226 personer (63 av
226 pasienter som stammet fra Oslo ble ikke koplet den gangen fordi de manglet
fødselsnummer), har Kommisjonen funnet følgende fundamentale problemer med det sentrale
pasientmaterialet på 150 pasienter som er benyttet i blant annet New England Journal of
Medicine 2001 og 2004 artiklene, og i en rekke andre artikler:
Samme pasient forekommer flere ganger
De 150 pasientene finnes ikke, i den forstand at det så langt kommisjonen kan se, dreier seg om
maksimalt 141 pasienter. Grunnen til dette er at noen pasienter er representert med flere prøver
som til sammen gir tallet 150. Å la en pasient gå igjen med flere dysplasi-prøver er i strid med
beskrivelsen i artiklene, og gir i denne sammenhengen ingen vitenskapelig mening. Disse
replikatene av personer er derfor ugyldige, og skulle ha vært ekskludert fra filen. Kommisjonen
har ikke kunnet anslå det nøyaktige antall replikater (dette på grunn av at 8 av de 150 mangler
87