Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

samme. Verken datoer for leukoplaki-diagnosen eller dato for kreft stemmer med de tilsvarende
datoer i Kreftregisteret, og det er vanskelig å finne annen forklaring enn at datoer og lister i stor
grad er fabrikkert. Dette funnet harmonerer med Kreftregisterets uavhengige interngranskning.
Dette funnet harmonerer videre med kommisjonens påpekninger av svikt i pasientgrunnlaget.
Ploiditetsanalysen
Etter å ha avgjort hvilke pasienter som skulle inkluderes i studien (angivelig 150) og hvilke som
måtte ekskluderes (angivelig 113) gjennom dysplasiklassifiksjonen, var det neste trinnet å
gjennomføre selve eksperimentet. Dette besto i å klassifisere prøvene/blokker/monolayers fra
pasienter inkludert i studien, for å se hvilken dysplasigrad (mild/moderat/alvorlig) og hvilken
type lesjon pasienten hadde ved hjelp av en genetisk analyse – en såkalt ploiditetsananalyse;
gradert etter diploid/tetraploid/aneuploid. Poenget var å finne fram til om en relativt enkel DNAanalyse
av de hvite flekkene, kunne forutsi sannsynligheten for senere kreftutvikling.
På denne tiden gjorde man på Radiumhospitalet en ploiditetsklassifikasjon, dvs. en
måling av mengden av DNA (arvestoff) skulle gjøres med en bildeanalytisk maskin.
Analysemaskinen lager så et DNA-histogram som tegner en personlig klassifikasjon.
Klassifikasjonen er subjektiv, selv om hensikten med maskinanalysen er å gjøre den mest mulig
sikker og dermed objektiv.
I New England Journal of Medicine 2001 oppgis det på side 1272 at ”all specimens were
coded, and DNA histograms were classified in a blinded manner by four observeres.” I J Pathol
2001 er det tre. Dette til tross for at rutinen ved sykehuset var at klassifiseringen skulle skje
blindt av bare to uavhengige personer.
For kommisjonen har det vært noe uklart hvem disse fire uavhengige personene har vært.
Jon Sudbø forklarer at dette har vært Wanja Kildal, Håvard Danielsen, Jon Sudbø selv, og delvis
Albrecht Reith. Bjørn Risberg var ikke med på denne klassifikasjonen, selv om han åpenbart var
kvalifisert til det. Risberg har selv stilt seg noe undrende til at han ikke ble inkludert i denne
klassifikasjonen. Reith forklarer at han har oppfattet det slik at Wanja Kildal og Håvard
Danielsen foretok klassifikasjonen. Reith opplyser videre at han selv noe senere foretok en
analyse av histogrammene for å se om han ”lå på linje med WK og HEDs analyser”, men han
oppfatter tydeligvis ikke seg selv som en av fire observatører, i det han viser til at det i
avhandlingen ikke står noe om ”fire” observatører.
Det må antas at Wanja Kildal, som var opplært av Håvard Danielsen, var kvalifisert til å
klassifisere prøvene, på samme måte som Håvard Danielsen. Wanja Kildal forklarer at hun
klassifiserte samtlige prøver som hun fikk fra Jon Sudbø. Etter at Wanja Kildal hadde klassifisert
prøvene, viste hun Håvard Danielsen de første 30 klassifikasjonene, slik at han kunne kontrollere
80