Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

oppfølgningsdata for pasienter ved Radiumhospitalet, Avdeling for patologi, som ikke krevde
forhåndstillatelser, som for eksempel dispensasjon fra taushetsplikt, se nærmere punkt 4.2.7.
Kommisjonen har vurdert Kreftregisterets merknader, og sammenholdt dette med de
opplysninger som gis i Jon Sudbøs brev av 20. februar 1996 til Kreftregisteret, sitert i punkt
4.2.7, og andre opplysninger i saken. På den bakgrunn legger kommisjonen til grunn at det
fremgår av brevet at det er tale om et forskningsprosjekt, noe Kreftregisteret burde ha forstått.
Utleveringen av data fremstår dermed som i strid med konsesjonsvilkårene.
7.4 Generelle bemerkninger
Kommisjonen har som nevnt gransket samtlige 60 medforfattere. Kommisjonen har gjennomgått
den enkeltes rolle for spesielt å se om noen kan mistenkes for å ha vært med på fabrikkering av
forskningsdata eller lignende grove brudd på god vitenskapelig praksis. Kommisjonen har
kommet til at det ikke finnes holdepunkter for at noen andre enn Jon Sudbø forsettlig eller grovt
uaktsomt har medvirket til fabrikasjon av data eller har begått lignende grove og alvorlige brudd
på god vitenskapelig praksis.
Kommisjonen har blant annet av allmennpreventive årsaker likevel funnet grunnlag for å
trekke frem enkelte kritikkverdige forhold på mer generelt grunnlag.
Kommisjonen stiller seg undrende til at de brudd på god vitenskapelig praksis som er
avdekket, trolig har pågått over en så vidt lang periode uten at noen har oppdaget det.
Kommisjonen har i kapittel 5 berørt hvordan dette kan ha skjedd. Jon Sudbø har tydeligvis hatt
hovedansvaret for de artikler hvor han er førsteforfatter. Han har hatt full kontroll over
datagrunnlaget og de analyser som er gjort. Han har videre hatt full kontroll over hvem som har
vært medforfatter og hvem som ikke har vært det. Dermed har han kunnet fordele
arbeidsoppgaver slik at de forskjellige bidragsytere/medforfattere ikke har hatt særlig innsikt i de
øvrige bidragsyteres/medforfatteres faktiske oppgaver og bidrag. Medforfatterne har gjennom
denne fordelinger av arbeidsoppgaver blitt ført bak lyset ved at medforfattere bare har blitt
involvert i nokså begrenset grad. Samtidig har de vært involvert på en slik måte at de ”likevel”
har akseptert forfatterskapet. Flere har riktignok uttrykt tvil om de burde vært med som
medforfatter, og tatt opp dette med Jon Sudbø og Albrecht Reith. Enkelte har til og med påpekt
at den medforfatterpraksis som Jon Sudbø fulgte var uakseptabel, og har gjort dette klart overfor
Jon Sudbø og Albrecht Reith. De har da fått beskjed om at det synet er tatt til etterretning og at
det ikke skulle gjenta seg. Det ble likevel ikke noen bedring. Disse forfatterne har i stedet blitt
ekskludert fra videre samarbeid.
I ettertid er det klart at mange burde ha blitt mistenksomme, reagert kraftigere og
undersøkt forholdene nærmere. Herunder har trolig flere hatt foranledning til å varsle ledelsen
117