Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

Et behov for større bevisstgjøring av forskningsinstitusjonenes ansvar og plikter er et
gjennomgående tema i utredninger av regulering av medisinsk og helsefaglig forskning. 17
Veiledere ved doktorgrads- eller mastergradsprosjekter kan ha ulike roller, og er ikke
nødvendigvis en del av forskningsinstitusjoners linjeledelse. I klinisk forskning vil veileder ofte
også være medforsker, og da gjerne prosjektleder, slik at vedkommende innehar det daglige
ansvaret for det konkrete forskningsprosjektet. Veileder vil da ha et overordnet linjeansvar for
stipendiaten eller studenten. Men veileder kan også ha en mer tilbaketrukket rolle, ved at
vedkommende utelukkende fungerer som rådgiver og samtalepartner (mentor). Veileders ansvar
vil i slike tilfeller være mer beskjedent og avledet. Veilederrollen er omtalt nærmere under
avsnitt 3.7.
3.4 Reglenes virkning i tid
Det er et grunnleggende rettsikkerhetsprinsipp at det er reglene som gjaldt på den tiden
handlingen eller unnlatelsen skjedde som kommer til anvendelse.
I og med at forholdene i denne konkrete saken spenner over et tidsrom fra 1993 til 2006,
har det vært viktig for kommisjonen å klargjøre hvilke regler som til enhver tid var gjeldende.
Som et utgangspunkt må det kunne sies at dagens grunnleggende hovedprinsipper, som
presentert over, har stått fast siden 1993 da Jon Sudbø påbegynte sitt doktorgradsprosjekt og sin
vitenskapelige karriere. Vitenskapelig uredelighet var med andre ord uakseptabelt da som nå.
Kommisjonen har i denne forbindelse innhentet uttalelser fra REK-Sør, Datatilsynet,
NSD og Sosial- og helsedirektoratet. Disse instansene gir klart uttrykk for at de reglene vi har i
dag på de områder som har vært aktuelle i denne saken, i det alt vesentlige tilsvarer de reglene og
prinsippene som eksisterte og ble praktisert i 1993. Eksempelvis gjaldt således kravene til
konsesjon for, og forhåndsvurdering av, forskningsprosjekter fra hhv. Datatilsynet og Regional
komité for medisinsk forskningsetikk da som nå. Det samme gjaldt krav om enten
deltakersamtykke eller dispensasjon fra taushetsplikt fra Sosial- og helsedirektoratet for bruk av
taushetsbelagte pasientopplysninger i forskning. Tidligere, før 1. januar 2002, var denne
myndighetsoppgaven tillagt Statens helsetilsyn.
På den annen side har det skjedd en viss innstramming av reglene på det mer detaljerte
nivå, som for eksempel personvernreglene. Viktigst er kanskje en stadig økende bevisstgjøring
omkring hvilke regler som gjelder, blant forskere, institusjoner og myndighetsorganer.
17 NOU 2005:1 God forskning – bedre helse. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker,
humant biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven).; Ot.prp. nr. 58 (2005-2006) Om lov om
behandling av etikk og redelighet i forskning.
27