Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

eksempel på dette vises det til samarbeidet mellom Jon Sudbø og J.Jack Lee i forbindelse med
artikkelen som ble publisert i New England Journal of Medicine 2004:
På et tidspunkt sender Sudbø en radikalt endret fil til J.Jack Lee ved MD Anderson. 41 Filen viser "data
cleaning along the way" som Lee uttryker det i en e-post til Gunnar Sæter 13. januar 2006 etter at denne
saken ble kjent. Kommisjonen har koblet sammen to filer: a) ”sudbo8” som er den filen som ble brukt i
New England Journal of Medicine 2004 artikkelen og b) ”updated rawdata” som iflg Lee er den første filen
han mottok fra Sudbø for 2004 artikkelen. Koblingen har skjedd ved variabelen patnid (pasientnummer)
som er på begge filer. Kommisjonen har tatt med følgende variable: alder, tobakk, år leukoplaki og år kreft.
Et utdrag av de 150 observasjonene er gitt i tabell 3 i rapporten. Som tidligere nevnt er det påfallende at
”år leukoplaki” har endret seg fra første til siste fil uten at alder har endret seg. Dette er matematikk som
ikke stemmer hvis alder er alder ved leukoplaki. I e-post fra Sudbo til Lee av 8/8-2003 skriver Sudbø: "One
point: the age of the subjects have been recalculated to what they were at the time of initial diagnosis". Det
siste skulle bety at det er alder ved leukoplaki det er tale om, se punkt 4.2.7.
På generelt grunnlag finner kommisjonen grunn til å bemerke at mange stipendiater og
forskere vil ha anledning til å manipulere med, og til og med fabrikkere grunnlagsmateriale, uten
at verken veiledere eller medforfattere vil kunne oppdage det. Forskning er da også i stor grad
basert på tillit, slik det nødvendigvis må være. Det er viktig og nødvendig at forskere har tillit til
hverandre, at man kan stole på at det andre leverer er etterrettelig. Arbeidsgiver må kunne ha
tillit til sine ansatte, og tidsskrifter må kunne ha tillit til forskere. Forskningsdeltakere og
allmennheten generelt må også ha tillit til forskere. Men tilliten kan ikke være grenseløs. Det må
være en viss kontroll og sunn skepsis, for på et eller annet tidspunkt bør varsellamper begynne å
lyse, noe som foranlediger nærmere ettersyn og kontroll. Men det at de færreste forskere holder
det som nærliggende at noen av deres samarbeidspartnere vil fabrikkere forskningsdata, kan
forklare noe av det som i ettertid lett kan fremstå som manglende aktpågivenhet.
På den annen side er det, slik kommisjonen ser det, enkelte beskrivelser i artiklene som
flere burde ha reagert på. Det være seg medforfattere, veiledere, overordnede, opponenter,
kolleger og andre. Kommisjonen viser spesielt til redegjørelsen for re-klassifikasjonen av
dysplasiene som angivelig ble foretatt av fire uavhengige patologer, 42 samt ploididitetsanalysen
som angivelig også ble foretatt av fire uavhengige observatører. 43 Dette var verken vanlig eller
tilfelle. Kommisjonen viser også til påstandene om rapportering til Kreftregisteret,
oppfølgningsprogram for pasientene og påstanden om at man satt med nær fullstendige
røykedata. Dette er forhold som man kanskje i ettertid må kunne si at noen burde ha oppdaget,
41
Dataliste: ”updated_rawdata_renamed_sudbo8.xls”
42
: ”All histologic sections were subsequently reevaluated by four pathologists according to the guidelines of the
World Health Organization”;NEJM 2001 side 1272.
43
: ”All specimens were coded, and DNA histograms were classified in a blinded manner by four observers”; New
England Journal of Medicine 2001
99