Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

Kreftforeningen. Han hevder også at han først i 2005 ble klar over at Reith ikke var professor
ved Universitetet i Oslo.
Uansett er det er på det rene at Jon Sudbø og Reith har hatt daglig tilhold ved
Radiumhospitalet, og at forskningen har funnet sted der. Dette forhold har vært kjent og
akseptert ved Radiumhospitalet. Kommisjonen vil også peke på, som fremholdt av Reith, at
Sudbøs doktorgradsarbeid var en fortsettelse av 3 andre doktorgradsarbeider som Reith hadde
veiledet før Sudbøs prosjekt, og hvor disse 4 prosjekter, som alle var støtte av Kreftforeningen,
fokuserte på samme forhold – sammenhengen mellom forstadier av kreft og senere utviklet kreft.
Kommisjonen finner således at den reelle tilknytningen til Radiumhospitalet fremstår
som så sterk, at man i realiteten står overfor et tilknytningsforhold som fullt ut må kunne
sammenlignes med et ansettelsesforhold. Kommisjonen legger da også til grunn at
Radiumhospitalet har hatt en sedvanlig daglig styrings- og instruksjonsrett over Jon Sudbø i hele
doktorgradsperioden, og at forskningen har skjedd i regi av Radiumhospitalet. De fleste samtaler
med kommisjonen trekker klart i denne retning. Dessuten er det for eksempel på det rene at så
vel Gades institutt i Bergen som Kreftregisteret forholdt seg til Radiumhospitalet som institusjon,
og ikke til Jon Sudbø som privatperson. Det siste har da også formodning mot seg.
Kommisjonen legger dermed til grunn at Radiumhospitalet har hatt det primære ansvar
for Jon Sudbøs forskning.
Først den 26. november 2000 søkte Sudbø om opptak på doktorgradsprogrammet ved
Universitetet i Oslo. Det var da rimelig klart at avhandlingen allerede var så godt som ferdig.
Etter at administrasjonen ved Universitetet i Oslo gjorde Sudbø oppmerksom på at han ikke var
opptatt på programmet, konfronterte han Reith med dette, som etter Sudbøs forklaring skal ha
unnskyldt seg med at det var en forglemmelse. Sudbø har presisert at han – tross manglende
opptak på doktorgradsprogrammet – hadde deltatt på ”alle de obligatoriske
forskerutdanningskursene”, og at disse var betalt av Radiumhospitalet. Kommisjonen har ikke
funnet det hensiktsmessig å gå nærmere inn på disse forhold.
Sudbø ble tatt opp på programmet ultimo desember samme år, samtidig som
avhandlingen ble levert. Sudbøs avhandling ble godkjent 20. februar 2001. Disputasen fant sted
9. mars 2001, og han ble kreert i juni 2001. Hovedveileder var Albrecht Reith. Siden Reith ikke
var professor ved Universitetet i Oslo, ble Jahn Nesland, som hadde en professor-II stilling ved
Universitetet i Oslo, oppnevnt som såkalt kontaktveileder. Nesland var den eneste ved
avdelingen som hadde slik tilknytning til Universitetet i Oslo, og han hadde derfor en rekke slike
administrative verv. Kontaktveileder var med andre ord en posisjon han hadde av formelle
årsaker, ved at han fungerte som bindeleddet mellom Universitetet i Oslo og Sudbø. Noen reell
veiledning var det i liten grad tale om fra Neslands side. Nesland er da heller ikke medforfatter
47