Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

2.4.3 Rettslige virkemidler
Kommisjonen har ikke hjemmel for å foreta ransaking eller beslag. Intervjuobjekter har heller
ikke forklaringsplikt for kommisjonen. Det rettslige grunnlaget for innhenting av bevis, i form av
muntlig og skriftlig informasjon, herunder e-post og intervjuer, er samtykke. Samtlige
intervjuobjekter har gitt samtykke til å gi opplysninger til kommisjonen. Det samme gjelder
andre personer og institusjoner som kommisjonen har rettet henvendelser og forespørsler til.
Generelt har kommisjonen hatt et godt samarbeid med berørte personer og institusjoner. Ingen
har nektet å samarbeide med kommisjonen.
2.4.4 Utredningsprinsippet og forsvarlighetsprinsippet
Kommisjonen har iakttatt utredningsprinsippet i forvaltningsloven § 17, og de prinsipper som
følger av krav til forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. Kommisjonen har innenfor
den begrensede tidsrammen som har stått til disposisjon søkt å tilveiebringe et så bredt
informasjonsgrunnlag som mulig, og har herunder foretatt kritiske etterprøvinger av informasjon
mottatt fra ulike kilder, og sammenholdt disse mot hverandre med sikte på å avdekke eventuelle
uoverensstemmelser.
Kommisjonen peker imidlertid på de vanskeligheter som ligger i at en del av forholdene
som har vært gjenstand for granskning ligger mer enn ti år tilbake i tid. Et så vidt langt tidsforløp
setter naturlig nok sitt preg på muligheter for intervjuobjekter til å erindre detaljer om hva som
har foregått. De reservasjoner som av den grunn har måttet gjøres i forhold til hva man kan
trekke ut av bevismaterialet, har imidlertid ikke rokket ved kommisjonens hovedkonklusjoner,
slik disse fremgår av rapporten.
2.4.5 Kontradiksjon
For å sikre en forsvarlig saksbehandling i tråd med grunnleggende rettsikkerhetshensyn og krav
til god forvaltningskikk, har kommisjonen tatt utgangspunkt i, og praktisert, rundskrivets
veiledende normer så langt det har vært hensiktsmessig og naturlig. De enkeltpersoner som er
gransket, har blitt varslet om dette, og de er oppfordret til å komme med innspill frivillig.
Samtidig har de blitt opplyst om at de ville kunne bli utsatt for kritikk, og at de i så tilfelle ville
bli særskilt varslet dersom det skulle bli aktuelt. De enkeltpersoner som utsettes for kritikk har
dessuten fått lese notater, dokumenter og til slutt selve rapportutkastet, dvs. kapittel 4 til og med
kapittel 7 (kapittel 1-3 og 8 inneholder mer generelle betraktninger). De har således fått
anledning til å imøtegå kritikken og komme med innspill ved flere anledninger. Kommisjonen
har også møtt disse personene.
13