Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

På bakgrunn av ovenstående kan ikke dette oppsiktsvekkende forskningsresultatet lenger
ha troverdighet.
4.2.8 Andre feil og mangler
I det følgende vil kommisjonen summarisk peke på enkelte andre feil og mangler som samlet og
alene gjør at troverdigheten til de tre nevnte artiklene og doktorgradsavhandlingen svekkes
betydelig.
Mangelfull blinding
En svakhet i denne studien er at den forskeren som sto for studien (dvs. Jon Sudbø), har hatt full
tilgang til alle pasientdata. Det er en svakhet fordi dette ifølge artiklene og avhandlingen skulle
være en blindet historisk prospektiv studie, dvs. en studie hvor man ved å gå tilbake i tid kan
følge pasienters utvikling fremover. Blindet betyr at de som gjorde ploiditetsanalyser og
dysplasiklassifikasjon ikke skulle kjenne til om pasienten fikk senere kreft eller ikke. I dette
tilfelle om pasienter som først hadde fått diagnosen hvite flekker i munnhulen (dysplasi) på et
senere tidspunkt utviklet kreft. En slik overgang (transformasjon) og hyppigheten av den, ville
kunne si noe om i hvor stor grad ploiditeten i celler fra hvite flekker kunne benyttes som et tegn
(en prediktiv indikator) på fremtidig kreft i munnhulen. Men i og med at studien var historisk
prospektiv så satt man faktisk på fasiten, ved at man visste hvor mange av pasientene som
utviklet kreft. Derfor burde ikke den som foresto selve forskningen, Jon Sudbø, hatt tilgang på
pasientinformasjonen før klassifikasjonen av dysplasi og ploiditet var fullført, noe både han og
Reith ifølge Sudbø selv hadde.
Som nevnt tidligere, vil kommisjonen på dette punktet anføre at i de fleste
observasjonsstudier kan og blir en ”blindet” klassifikasjon utført, selv om de som utfører
klassifikasjonen kunne ha fusket ved å åpne blindingen. Under normale omstendigheter har man
tilstrekkelig tillit til de forskere som gjennomfører studien til at kravene for blinding ikke er like
strenge som i for eksempel randomiserte studier.
Kommisjonen vil imidlertid påpeke at en manglende blinding for Sudbøs vedkommende,
kan bidra til å forklare hvordan han har klart å manipulere for eksempel ploiditetsanalysen til å
fremvise positive forskningsresultater, for eksempel ved å inkludere pasienter som har hatt kreft i
munnhulen (og som av den grunn skulle vært ekskludert). Her skal det bemerkes at en annen
alternativ forklaring er at analyseresultatene er manipulert i ettertid.
Misvisende rapportering
I New England Journal of Medicine 2001 side 1271 heter det:
82