Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

grunnlagsmaterialet som har eller med stor grad av sannsynlighet kan ha vært brukt av Jon
Sudbø i hans forskning.
2.6.4 God vitenskapelig praksis, normavvik og uredelighet
Et mål med granskningen har som nevnt vært, gjennom en klargjøring av fakta, å avdekke
hvorvidt det i Jon Sudbøs vitenskapelige virksomhet og produksjon har forekommet brudd på
god vitenskapelig praksis, dvs. brudd på god forskningsskikk. Dette målet har kommisjonen
senere avgrenset til å gjelde grove og alvorlige brudd. Det vil først og fremst si ”vitenskapelig
uredelighet”, slik dette tradisjonelt er definert, samt alvorligere grader av uaktsomhet og
kritikkverdighet. Kriteriet ”vitenskapelig uredelighet” er nylig lovfestet i forskningsetikkloven
(ikke trådt i kraft), hvor det i lovens § 5 andre avsnitt heter:
”Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med
god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller
rapportering av forskning.”
Hensett til at skyldkravet for brudd på vitenskapelig uredelighet er formulert som et krav om
forsett eller grov uaktsomhet, har kommisjonen lagt til grunn en relativt høy terskel for å
konstatere brudd på vitenskapelig uredelighet, samt grove og alvorlige brudd på god
forskningsskikk. Kommisjonen viser også til avsnitt 3.2. Kommisjonen har på denne bakgrunn
ikke funnet det formålstjenelig å foreta en inngående granskning av hver enkelt av de 60
forfatterne, i den hensikt å avdekke avvik fra normer som må anses å være av mindre betydning i
forhold til sakens hovedspørsmål.
Denne viktige avgrensningen er først og fremst begrunnet i at slike eventuelle mindre
alvorlige forhold kommer i en helt annen kategori enn de alvorlige påstandene som kommisjonen
primært har hatt i oppgave å granske. Det understrekes at dette fra kommisjonens side på ingen
måte må tolkes som et forsøk på å bagatellisere mindre forseelser. Tvert i mot er forebygging av
enhver form for normavvik fra god forskningsskikk tillagt stor vekt i kommisjonens
anbefalinger. Avgrensningen må heller ses i lys av et reelt og praktisk behov for å trekke opp
praktikable rammer for kommisjonens arbeid. Innenfor kommisjonens begrensede tidsramme har
det ikke vært mulig å granske hver enkelt forfatter i detalj, med de krav til grundighet og
rettssikkerhet som det ville ha krevd. Kommisjonen viser her til at hver enkelt person som
kommisjonen i tilfelle hadde funnet grunn til å kritisere direkte, uansett om det var
bagatellmessige eller alvorlige forhold, ville måttet få anledning til å uttale seg og imøtegå den
eventuelle kritikk som måtte bli rettet mot vedkommende (kontradiksjonsprinsippet). Endelig
19