Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

kolleger. Reith forklarer dette med at Jon Sudbø fremsto som en usedvanlig flink
doktorgradskandidat, og at han også var relativt erfaren og ikke så ung som mange av de andre
stipendiatene. Sudbø har i kommentarer til utkastet til rapport tatt avstand fra Reiths beskrivelse
av Sudbø sin relativt frie rolle, og har i denne forbindelse pekt på at han hadde liten eller ingen
forskererfaring på det tidspunkt han påbegynte sitt doktorgradsprosjekt. Sudbø opplever dette
som et forsøk på ansvarsfraskrivelse fra Reiths side.
Kommisjonens samlede inntrykk av de opplysninger som er kommet fram under
granskningen er likevel at Reith synes å ha hatt en aktiv, men like fullt relativt overflatisk rolle
som veileder. Reith synes å ha observert hva som har foregått og diskutert forløpende med
Sudbø, uten å være involvert i selve analysene og behandlingen av data. Han kan heller ikke ha
gjennomført stikkprøver eller lignende for å sikre kvaliteten. Det virker som om Reith har svart
på spørsmål fra Sudbø, men ikke selv stilt kontrollspørsmål eller lignende. Reith har imidlertid
formidlet kontakt med både Kreftregisteret og Gade, og således vært en sentral initiativtaker og
døråpner. Deretter har han latt Sudbø arbeide selvstendig med selve dataanalysene.
Kommisjonen viser her til at Sudbø som nevnt fikk tilgang til både materialet og pasientdataene.
Dermed kunne datalister, blokker og analyseresultater manipuleres og byttes om, uten at noen
oppdaget det. Kommisjonen finner i lys av faktabeskrivelsen i kapittel 4 grunnlag for å si at
Reith burde vært mer aktpågivende som veileder og fulgt bedre med på Sudbøs behandling av
datamaterialet og ikke minst etterprøvd i større grad enkelte forhold som er feilaktig beskrevet i
publikasjoner hvor han står som seniorforfatter.
Et annet moment som kan gi en viss forklaring på de forhold som er avdekket under
granskningen, er at det ikke foreligger noen som helst formell godkjenning eller gjennomgang av
prosjektet. Det er ikke innhentet tillatelser/vurderinger fra Statens helsetilsyn (nå: Sosial- og
helsedirektoratet), Datatilsynet/Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) eller Regional
komité for medisinsk forskningsetikk (REK), noe som også er med på å unndra prosjektet
nærmere undersøkelser og kvalitetssikring. Som nevnt ovenfor er denne mangelen noe Sudbø
selv, Reith og Radiumhospitalet må ta ansvaret for.
Kommisjonen vil imidlertid understreke at det ikke foreligger holdepunkter for at slik
manglende overholdelse av formalia har vært en bevisst strategi for å kunne drive uredelig
forskning. Disse forhold synes hovedsakelig å kunne forklares ut fra at det ikke synes å ha
eksistert effektive og gode nok rutiner hva gjelder kontroll og tilsyn med forskningsprosjekter
ved Radiumhospitalet. At Sudbø ikke hadde et formelt ansettelsesforhold til Radiumhospitalet, er
klart nok ingen akseptabel forklaring. Kommisjonen har da også lagt til grunn (punkt 4.2.3) at
forskningen foregikk i regi av Radiumhospitalet, og at institusjonen satt med det overordnede
ansvaret for Sudbøs forskningsvirksomhet. Selv om det eksisterte instrukser og kontrollorganer
97