Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

såkalt kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at kommisjonen kan legge et nærmere konkretisert
faktum til grunn som bevist. Kommisjonen har anvendt dette prinsippet i granskningen og
utarbeidelsen av rapport.
Kommisjonen har derfor, primært av rettsikkerhetsmessige hensyn, men også av
pragmatiske hensyn, lagt lista for personkritikk meget høyt. Mange enkeltpersoner har vært
involvert i den forskningen som har vært undergitt granskning, og en eventuell kritikk for mindre
alvorlige forhold ville, slik kommisjonen ser det, kunne ramme enkeltpersoner uforholdsmessig
hardt, spesielt sett i lys av oppdragsgivers uttalte intensjoner om å offentliggjøre rapporten, samt
den omfattende pressedekningen denne saken har vært undergitt.
I forhold til involverte institusjoner har imidlertid kommisjonen funnet grunnlag for en
noe annen innfallsvinkel. Kommisjonen har varslet to institusjoner om at de ville kunne bli utsatt
for kritikk. Disse har fått mulighet til å lese selve kritikken, men ikke rapportutkastet i sin helhet,
og er således gitt en begrenset mulighet til å komme med innspill. Videre har kommisjonen ikke
valgt å varsle oppdragsgiverne Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo,
selv om disse som ansvarlige institusjoner må tåle kritikk. Varsling er unnlatt for å forhindre
risiko for uheldig påvirkning fra disse institusjonene. Kommisjonen har imidlertid hatt møter
med ledere på flere nivå ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo, for å
klargjøre faktiske forhold. Unnlatt varsling og mulighet til å lese rapportutkast, har også
sammenheng med styrkeforholdet til institusjonene sammenlignet med enkeltpersoner. Hensynet
til kommisjonens integritet og faglige uavhengighet har også vært en viktig faktor for denne
vurderingen. Kommisjonen har vurdert det slik at institusjonene i en helt annen grad enn
enkeltpersoner må tåle offentlig kritikk.
2.4.7 Uskyldspresumsjonen
Den såkalte uskyldspresumsjonen som er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon
(EMK) artikkel 6 (2) fastslår at ”enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas
uskyldig inntil det motsatte er bevist etter loven”. Konvensjonen er inkorporert som norsk lov, jf.
menneskerettsloven. Kommisjonens mandat er utformet med sikte på å klargjøre faktiske forhold
særlig relatert til Lancet-artikkelen, og avdekke omfanget av brudd på standarder for
vitenskapelig praksis. Mandatets utforming innebærer at kommisjonen kan utføre sine oppgaver
uten å foreta skyldkonstateringer som kommer i konflikt med uskyldspresumsjonen.
2.4.8 Offentlighet
Kommisjonen er å anse som et forvaltningsorgan etter offentlighetsloven § 1. Offentlighetsloven
gjelder derfor for kommisjonens virksomhet. Alle dokumenter som er levert til kommisjonen er
15