Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

selv om Reith overfor kommisjonen ikke utelukker at han har sett selve brevet. Reith er
imidlertid bestemt på at han aldri har lest listen fra Johannesen av 21. mai 1997. Han forklarer
videre at ”diagnosene inneholder så mange for meg ukjente histo-patologiske begreper at jeg
ville ha diskutert disse med en patolog ved avdelingen, det vet jeg at jeg aldri har gjort.” Reith
har for øvrig vist til et notat skrevet av Sudbø i 2000, hvor Sudbø konsekvent bruker ”jeg”-form i
beskrivelsen av håndteringen av datamaterialet. Kommisjonen kan i lys av dette ikke feste lit til
Sudbøs anførsler om Reiths angivelige sentrale rolle i håndteringen av datafiler, se for øvrig brev
av 20. februar 1996 fra Sudbø til Kreftregisteret, gjengitt ovenfor, og brev fra Kreftregisteret til
Jon Sudbø av 22. mars 1996.
Et spørsmål kommisjonen har stilt seg, er om Sudbø og/eller Reith kan ha misforstått og
forvekslet prøveantallet med pasientantall etc. Kommisjonen finner dette lite sannsynlig.
Kommisjonen finner her grunn til å peke på Johannesens brev av 21. mai 1997, som etter
kommisjonenes vurdering ikke skulle gi rom for misforståelser og mistolkninger. I alle tilfelle
måtte brevet foranledige en grundig revurdering fra deres side som kunne avdekket en eventuell
misforståelse.
Kommisjonen har videre reist spørsmål ved om materialet fra Gade og eventuelt
Odontologen senere er supplert, for eksempel ved at materiale fra andre pasienter er samlet inn
og brakt inn i prosjektet, for eksempel fra Gade, Odontologen, privat praksis eller andre kanaler.
Kommisjonen har ikke funnet noen som helst holdepunkter for at det kan være tilfelle.
Kreftregisteret har konkludert tilsvarende. Dette bekreftes i og for seg også i avhandlingen og
artiklene. En slik supplering har dessuten formodning mot seg av mer praktiske årsaker.
Sudbøs anførsler om at han fremskaffet supplerende opplysninger mht komplette
personnummer fremstår i lys av Puntervolds, Reiths og Kreftregisterets redegjørelser heller ikke
som sannsynlige, og er for øvrig noe påfallende og motstridende i lys av hans øvrige anførsler
om at det var Reith som var ansvarlig for håndteringen av datafiler mellom Gade og
Kreftregisteret, og tilretteleggelsen av datamaterialet for øvrig. Kommisjonen fastholder på
denne bakgrunn sin klare oppfatning om at det pasientantallet som er oppgitt, ikke stemmer.
Kommisjonen legger etter dette til grunn man trolig ikke hadde tilgang på koblede data
fra mer enn 144 personer, i beste fall fra 207 personer.
Eksklusjon av pasienter med erytroplakier (røde flekker i munnhulen)
I doktorgradsavhandlingen oppgis det at 21 av 263 pasienter ble ekskludert initialt fra
overlevelsesanalyser fordi de hadde erythroplakier. Erythroplakier er langt mer alvorlig enn hvite
flekker, og forekommer dessuten langt sjeldnere. Det må bemerkes at disse personene, altså
66