Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

eksterne regler og interne instrukser. Sudbøs doktorgradsprosjekt ble for eksempel aldri lagt frem
for Radiumhospitalets protokollutvalg. I retningslinjene fra 1998 heter det at protokollutvalget
”skal vurdere alle typer kliniske forskningsprosjekter som ønskes gjennomført ved DNR og som
på en eller annen måte involverer pasienter eller pasientmateriale. PU kan også på eget initiativ
ta opp saker som ikke er fremlagt for utvalget dersom det kan synes som om disse burde vært
fremlagt.” Ingen synes å ha sett det som sitt ansvar å besørge fremleggelse for PU.
Videre vises det til at stipendiaten ikke ble avkrevd dokumentasjon på at formalia var i
orden da han disputerte i 2001. Det burde være en enkel og lite inngripende sak å kreve fremlagt
protokoll fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk, konsesjon fra Datatilsynet,
dispensasjon fra taushetsplikt etc., sammen med en erklæring om at forskningsetiske regler og
retningslinjer var fulgt. Kommisjonen har ikke funnet noen henvisninger til slike regler i
doktorgradsreglementet eller stipendiatkontrakten.
Selv om en forhåndsvurdering ikke nødvendigvis hadde forhindret andre brudd på god
forskningsskikk, ville likevel en slik gjennomgang, slik kommisjonen ser det, vært
kvalitetssikrende og bevisstgjørende. Manglende forhåndsvurdering øker risikoen for krenkelser
av pasientenes integritet, og er en trussel mot befolkningens tillit til forskningen. Det er videre
vanskelig for institusjoner å sikre seg helt mot at uredelige forskere omgår systemet og unnlater å
etterleve formelle regler og instrukser. Systemet må nødvendigvis være basert på en viss grad av
tillit.
Til tross for kommisjonens begrensede grunnlagsmateriale er det like fullt klart for
kommisjonen at det heftet så åpenbare mangler ved den institusjonelle kulturen og systemet på
denne tiden når det gjaldt institusjonens og ansatte forskeres holdning til formalia, som for
eksempel personvern, at det må kunne karakteriseres som en systemsvikt. Kommisjonen har fått
informasjon om hvilke tiltak som nå eksisterer, og har fått inntrykk av at dette er et
”problemområde” som ledelsen ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF tar på alvor. Det synes
som at dette er et pågående innsatsområde med styrking og implementering av flere gode tiltak.
4.2.5 Rapportering og publikasjon av doktorgradsarbeidet
Doktorgradsprosjektet kan deles i to.
Den første delen ble gjennomført delvis i samarbeid med en post.doc. fra Frankrike.
Denne delen består av tre vitenskapelige publikasjoner fra 2000 som kan knyttes til
metodeutvikling og bildeanalyse av vevsarkitektur basert på et grunnlagsmaterialet som stammer
fra Tyskland. Studiene er etter kommisjonens oppfatning av mindre oppsiktsvekkende karakter
vitenskapelig sett enn doktorgradsprosjektets hoveddel. Som det er gjort rede for i avsnitt 4.2.3,
er imidlertid Sudbø helt uenig i at disse arbeider har en mindre sentral rolle, selv om det har vært
54