Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

I den faglige veiledningen skal veilederen særlig:
• Gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling
• Drøfte og vurdere hypoteser og metoder
• Gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc)
• Drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon
etc.)
• Holde seg orientert om progresjonen i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til
arbeidsplanen
• Hjelpe til med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer
• Drøfte resultater og tolkningen av dem
Dr. gradskandidaten forplikter seg til å legge frem rapporter eller utkast til deler av avhandlingen for
veileder, eventuelt i sammenheng med seminar, hver(t)…
Begge parter i veiledningsforholdet har krav på jevnlig kontakt og orientering om arbeidets gang.
Rammene for dette fastsettes av det organ som godkjenner årlig fremdriftsrapport, jfr. punkt 4.
3.8 Oppbevaringsplikt og -rett for forskningsmateriale
3.8.1 Problemstilling
Materiale brukt i medisinsk og helsefaglig forskning består ofte av humant biologisk materiale
(herunder biobanker), datafiler (herunder personregistre), pasientjournaler, analyser, notater,
manuskriptutkast og liknende. Forskningsmaterialet ligger til grunn for forskningsresultatene.
For at det i ettertid skal være mulig å kontrollere om forskingsresultatene stemmer og/eller er
utført på en forsvarlig måte, er det ofte en forutsetning at det underliggende forskningsmaterialet
kan undersøkes.
I den forbindelse kan det reises spørsmål om, og i tilfelle hvordan og hvor lenge, forskere
må oppbevare forskningsmaterialet (oppbevaringsplikt).
En annen problemstilling knytter seg til oppbevaringsretten – det vil si forskerens
disposisjonsrett over forskningsmaterialet: kan forskere slette forskningsmateriale når de vil,
eventuelt oppbevare forskningsmateriale så lenge de ønsker og gjøre med det som de selv finner
det tjenlig?
Det finnes en del regler og retningslinjer om dette, men de er uklare og fragmenterte, og
av den grunn tilsynelatende nokså ukjente.
3.8.2 Oppbevaringsplikten
I henhold til god vitenskapelig praksis skal grunnlagsmateriale som utgangspunkt oppbevares for
å sikre etterprøving. Hvor lenge dette skal oppbevares i henhold til vitenskapelig praksis, er
40