Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

ved institusjonen. Det er også flere i det medisinske miljøet som har vært mistenksomme og
skeptiske til Jon Sudbøs forskning og påpekt dette både overfor Jon Sudbø, Albrecht Reith og
ledelsen ved Radiumhospitalet. Det har imidlertid ikke eksistert gode rutiner for varsling, og
kritikk mot Jon Sudbø har blitt avfeid, bortforklart og ”kokt bort”. Flere har også overfor
kommisjonen gitt uttrykk for at de ikke ønsket å komme i en varslingsposisjon, og at de av den
grunn avsto fra å gjøre nærmere undersøkelser. De hevder at det ville være en stor personlig
belastning å komme i en varslingsposisjon, særlig når man sto overfor en forsker som hadde en
slags status av å være miljøets ”gullgutt”.
At kommisjonen ikke har valgt å foreta nærmere og mer inngående granskning av
enkeltpersoner for mindre grove brudd på god vitenskapelig praksis, er også begrunnet i at
kommisjonen oppfatter at praktiseringen av forfatterskapskriterier neppe er unike for denne
saken.
Flere medforfattere har blitt oppført uten at de har hatt kjennskap til dette. Enkelte av
disse har fått kjennskap til slike oppføringer etter publisering og tatt opp det uakseptable ved
denne gjennomføringsmåten med Jon Sudbø, uten at det har fått konsekvenser. Disse forhold
kunne og burde ha vært rapportert til ledelsen, og gitt ledelsen mulighet til å gripe inn på et mer
prinsipielt grunnlag. Et gjennomgående trekk synes å være at mange av medforfatterne har hatt
et relativt lite bevisst forhold til det ansvaret det innebærer å stå som medforfatter på en
vitenskapelig publikasjon. De har med andre ord tatt for lett på denne rollen og dette ansvaret.
Media har viet stor oppmerksomhet rundt det forhold at Jon Sudbøs samboer, Wanja Kildal,
og hans bror, Asle Sudbø, har vært medforfattere på flere publikasjoner. Kommisjonen vil av den
grunn avslutningsvis bemerke at de begge har samarbeidet med kommisjonen og bidratt til å
opplyse saken. Hensett til det omfattende mediefokus, og derigjennom mistenkeliggjøring, som
har vært rettet mot disse, finner kommisjonen grunn til å understreke at granskningen ikke har
avdekket holdepunkter for at noen av dem har gjort seg skyldig i eller medvirket til vitenskapelig
uredelighet.
118