Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

personer med erythroplakier, trolig ble inkludert i en senere studie med 37 erythroplakipasienter
som dannet grunnlaget for en vitenskapelig publikasjon 33 .
Kommisjonen har funnet at tallet 263 ikke kan stemme. Hvorvidt det i det
grunnlagsmaterialet fantes 21 personer med erythroplakier er imidlertid for kommisjonen uvisst.
Johannesen ved Gade har imidlertid opplyst at erythroplakier ikke ble registrert ved Gade. Det
skulle i så tilfelle bety at pasienter med erythroplakier må stamme fra Odontologen. Sudbø gjør
da også selv gjeldende overfor kommisjonen at erythroplakiene utelukkende stammer fra
Odontologen. Kommisjonen stiller seg noe tvilende til at 21 av de 61 personene som kom fra
Odontologen hadde erythroplakier, men dette kan likevel ikke utelukkes p.g.a den manglende
dokumentasjon av disse pasientene. I artikkelen som rapporterte oppfølgningsresultater fra 37
erythroplaki pasienter, oppgis det ikke hvor pasientmaterialet (som angivelig ble samlet inn
1988-2000) stammer fra.
Sudbø har imidlertid i ettertid, i kommentarer til foreløpig utkast til granskningsrapport,
fastholdt at erythroplakiene stammer fra Odontologen. Han har opplyst at man der hadde et
relativt stort materiale av erythroplakier, fordi Hanna S. Koppang gjennom mange år hadde
interessert seg for disse lesjonene. Sudbø har opplyst at ”de opprinnelige 21 erythroplakier,
opprinnelig ble sendt inn som leukoplakier, men klassifisert som erythroplakier fordi de
opprinnelig hadde blitt beskrevet som erythroleukoplakier”. Kommisjonen stiller seg som nevnt
noe tvilende til denne redegjørelsen. Dessuten har kommisjonen gjennomgått listen over de 63
personene som kommer fra Oslo, uten å finne henvisninger til erythroplaki-diagnoser.
Selv om kommisjonen ikke klarer å dokumentere at 21 personer ikke hadde røde flekker i
munnhulen som oppgitt i avhandlingen, hefter det likevel så stor tvil og usikkerhet rundt dette
materialet at det gir grunn til bekymring for om det i det hele tatt er riktig. Dette spesielt i lys av
andre funn i denne saken, som det skal redegjøres for nedenfor.
Klassifikasjon og re-klassifikasjon av pasienter med hvite flekker i munnhulen – inklusjons- og
eksklusjonsprosessen
I figur 1 i New England Journal of Medicine 2001 og figur 5 i avhandlingen (se figur 1 i
rapporten) oppgis det at 242 pasienter med hvite flekker i munnhulen (leukoplaki), opprinnelig
inngikk i studien etter at 21 personer med røde flekker i munnhulen (erythroplakier) angivelig
var ekskludert.
Kommisjonen viser til redegjørelsen ovenfor hvor det ble slått fast at det ikke er
sannsynlig at dette tallet stemmer, dvs at man ikke har hatt tilgang på 242 personer med
33 Sudbø J, Kildal W, Johannessen AC, Koppang HS, Sudbo A, Danielsen HE, Risberg B, Reith A. Gross genomic
aberrations in precancers: clinical implications of a long-term follow-up study in oral erythroplakias. J Clin Oncol.
2002 Jan 15;20:456-62.
67