Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

Kommisjonen har forelagt spørsmålet og dobbeltpublikasjon for Reith og Sudbø. Reith
erkjenner at det er en mangel at det ikke foreligger noe krysshenvisning. Han viser imidlertid til
at artikkelen i J Pathol 2001 i langt større grad enn New England Journal of Medicine 2001 går i
dybden på metodologiske og begrepsmessige forhold, av særskilt interesse for patologer. Reith
mener således at artikkelen har en egenverdi, og at dette ikke var mulig å ta med i den artikkelen
som skulle inn i New England Journal of Medicine. Sudbø viser til at temaet dobbelpublikasjon
var en aktuell problemstilling på publikasjonstidspunktet som ble drøftet, men at de kom til at
dette var innenfor det akseptable. Reith har også vist til at manglende kryssreferanse har sin
forklaring i at begge manuskriptene ble sendt inn parallelt, og at New England Journal of
Medicine ikke tillater kryssreferanser til artikler som bare er ”submitted”. En kryssreferanse ble
ifølge Reith beklageligvis glemt på det senere tidspunkt da manuskriptene etter flere runder
endelig ble akseptert og var klar for publisering.
Kommisjonen er i tvil på dette punktet, men har konkludert med at det ikke foreligger en
åpenbar dobbeltpublikasjon. Kommisjonen har likevel valgt å kommentere dette punktet for å
synliggjøre at spørsmålet har vært vurdert.
Sammenblanding eller manipulasjon av bilder?
Media har viet stor oppmerksomhet rundt det forhold at samme bilde forekommer to ganger,
men oppgis å være av to forskjellige pasienter, i New England Journal of Medicine 2001. Dette
er grunnlaget for den bekymringsmeldingen som tidsskriftsredaksjonen har lagt ut. Det er på det
rene at det er tale om samme bilde, men i ulik størrelse. Dette er en åpenbar feil. Jon Sudbø har
overfor kommisjonen erkjent dette, men mener at det skjedde en unnskyldelig forveksling.
Kommisjonen har ikke ansett dette som et vesentlig punkt, og har av den grunn ikke
forfulgt dette nærmere.
4.2.9 Oppsummering
Det er på rene at det har vært en meget vanskelig prosess å foreta en grundig og etterprøvbar
granskning av de faktiske forhold. Dels fordi forskningen er avansert og bygger på et stort
tallmateriale som kun kan forstås med innsikt om teknikaliteter knyttet til spesialisert
pasientutredning.
En annen årsak til at denne type gransking er svært vanskelig, er manglende presis
dokumentasjon av alle ledd i forskningsprosessen. Dette problemet er stort og vanlig
forekommende og ikke enestående for denne saken. Videre vil datasett og lister forekomme i
flere versjoner med forskjellige navn og det vil kunne være vanskelig å vite hvilke endringer som
er gjort, av hvem og når. Granskningen vanskeliggjøres ytterligere av at man av personvern og
86