Sudbø-saken UiO 2006.pdf - De nasjonale forskningsetiske komiteer

vil ofte anses som alvorlige, fordi de setter andre menneskers liv og helbred i fare, evt.
krenker deres integritet (privatliv). Derfor følger disse reglene gjerne av lovbestemmelser
eller ulovfestet rett. 10
Menneskerettighetsloven av 1999, helsepersonelloven av 1999,
pasientrettighetsloven av 1999, spesialisthelsetjenesteloven av 1999, biobankloven av
2001, personopplysningsloven av 2000 og helseregisterloven av 2001 er sentrale lover på
dette området. Den såkalte Helsinki-deklarasjonen av 1964 11 angir sentrale
profesjonsnormer. I tillegg tilkommer dyrevernlovgivningen ved dyreforsøk.
• Vitenskapelige redelighetsregler: Det er her tale om regler som tar sikte på å regulere
selve forskningen, som for eksempel normer for valg av metode, studiedesign og
lignende, som skal sikre at forskningsresultatene er valide og at kunnskapen er
generaliserbar. Derfor er det fundamentalt at data ikke manipuleres, fabrikkeres eller
forfalskes. Videre må ikke inklusjonen av forskningsdeltakere være utilbørlig selektiv, og
forskningsdata må oppbevares i en tid etter avslutning for å sikre etterprøvbarhet.
Ærlighet, grundighet, fullstendighet og åpenhet er sentrale idealer her. 12
Brudd på en eller flere av slike atferdsnormer/regler (god vitenskapelig praksis)
vil kunne medføre at forskningsresultatene ikke kan anses som gyldige (valide).
Disse reglene er først og fremst uskrevne og følger av etablert vitenskapelig
praksis og god forskningsskikk, samt mer alminnelige krav til forsvarlighet.
• Publiseringsregler (redelighetsregler): En tredje gruppe reguleringer er de som gjelder
for publisering av forskningsresultater. Det er her tale om regler som skal bidra til
åpenhet rundt og etterprøvbarhet av forskningsresultater, dvs. at det som står i
publikasjonen faktisk er riktig og fyllestgjørende, slik at andre kan bygge videre på disse.
Det som taler for og mot (positive, så vel som negative) resultater må oppgis.
Interessekonflikter, tilknytningsforhold og lignende som kan tenkes å ha påvirket
resultatene bør også oppgis. En annen dimensjon, som også kan sies å høre hjemme i
10 NOU 2005:1 God forskning – bedre helse. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker,
humant biologisk materiale og helseopplysninger (helseforskningsloven)., Simonsen S, Nylenna M.
Helseforskningsrett. Oslo: Gyldendal, 2005. Ruyter KW. Forskningsetikk. Oslo: Gyldendal, 2003.
11 Helsinki-deklarasjonen: World Medical Association Declaration of Helsinki. Ethical Principles for Medical
Research Involving Human Subjects. Ferney-Voltaire: World Medical Association, 2004.
12 Benestad HB, Laake P. Forskningsmetode i medisin og biofag. Oslo: Gyldendal, 2004. Tranøy KE. Vitenskapen –
samfunnsmakt og livsform. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.
23