Sociala meddelanden. 1954: 1-6 (pdf) - Statistiska centralbyrån

Kriminologiske synspunkter på alkoholismens kliniske
utvikling
Av professor dr. med. Örnulv Ödegård, Oslo
Professor Ödegård, som är överläkare vid Gaustads
sinnessjukhus, höll detta föredrag vid den skandinaviska
kurs i kriminologi, som omnämndes i förra numret av
tidskriften.
Red.
Dette foredraget vil bli et forsøk på å følge alkoholmisbruken slik den
utvikler seg hos det enkelte menneske — med det særlige formål å vise hvordan
den på de forskjellige stadiene kan få betydning for kriminologisk
problematikk. Vi må da begynne med den enkelte alkoholrus, slik den arter
seg hos en som ikke egentlig er forfallen til drikk. Psykologisk er rusen
helt enkelt et bortfall av hemninger, men dermed har vi alt slått fast en
ting av interesse: nemlig at hemningsmekanismene hører til de høyere,
mere overordnede funksjoner i vår hjerne. Det er jo nemlig stort sett høyere
funksjoner som lettest rammes av gift og annen ytre skade. Virksomheten
er tross alt noe lavere, og derfor lammes ikke den før rusen når en svær
grad. I lett rus er aktiviteten økt, og arten av denne aktiviteten skulle da
vise oss hvad som egentlig bor i menneskesindet, under den civiliserte overflaten.
En pessimist vil da peke på hvor mange förbrytelser som blir begått
av personer som er påvirket av alkohol, og trekke den slutningen at
mennesket i bunn og grunn er asosialt. Andre vil kanskje snarere forbauses
over hvor relativt sjelden det er at noen begår straffbare eller alvorlig
asosiale handlinger i rus, og trekke den optimistiske konklusjonen
at etiske og sosiale følelser også må høre med i det oprindelige grunnlaget
i vårt sjeleliv, og ikke bare er en overflateferniss.
I virkeligheten er forholdet ikke så enkelt, fordi tapet av hemninger
i rusen bare er relativt, og derfor er ikke rusen i første rekke et uttrykk
for tendenser i vårt ubevisste — det Freud kalier »das Es». Det er tvertimot
for en vesentlig del fuldt bevisste tendenser som realiseres i rusen —
slikt som har ligget så å si på språnget til å slå ut i handling. Og særlig
er det viktig at selve hensikten med rusen kommer til å sette sitt preg
på adferden. Det kan være vanskelig for oss å forstå hvordan folk i vinlandene
kan drikke en liter eller mer til hvert mål, og likevel arbeide og
vise helt normal adferd. Tilvenning alene kan neppe forklare dette —
men det blir straks mere naturlig hvis en tenker på det motiv de har for
å drikke: ikke å bli beruset, ikke å bli kvitt plagsomme hemninger, men
1—510090. Sot: Medd. 1!).U.
1