Sociala meddelanden. 1954: 1-6 (pdf) - Statistiska centralbyrån

2
SOCIALA MEDDELANDEN 1954, NR 1
bare å få det drikke til sin mat som de etter forholdene mener er det
sundeste og tryggeste, og som desuten føles som et godt styrkemiddel for
en sliten arbeider. Helt anderledes blir det for ungdommen under våre
forhold. Alkohol er en sjelden og dyr vare, som har noe spennende ved
seg — ikke minst fordi de så ofte er blitt advart mot den som farlig. Når
de drikker, er det derfor med det uttrykkelige formål å opleve selve rusvirkningen,
og gjerne slik at de vil bli mest mulig påvirket og få mest
mulig bråk og morro for minst mulig utlegg av penger. En slik motivering
vil lett føre til slike asosiale handlinger som hos oss så altfor ofte er
assosiert med alkoholnytelsen : gateuorden, slagsmål, seksuell agresjon eller
lettsindighet, rattfylleri. Også under våre forhold fins det andre motiveringer
— nemlig når det gjelder det nesten daglige brennevinsforbruk i
eldre och mere velstående kresser. Her er bruken mere rituell, og motivet
er ikke egentlig å nå tydelig rusvirkning, men bare en viss gemytlighet. Og
det er ikke noe mål å bli påvirket så raskt som mulig — tvertom kan det
stå som et motiv å vise at man tåler minst like meget som de andre. Særlig
i overklassemiljø i den angelsaksiske verden var denne formen for alkoholforbruk
tidligere uhyre vanlig, og det første en ung gentleman måtte lære
var »to carry his liquor». Selvdisiplinen var da også så solid at det ytterst
sjelden blev tale om virkelig asosial adferd selv om rusen fysiologisk set
var ganske sterk. Vore forfedre hadde en liknende innstilling, noe som ikke
minst går frem av bestemmelsene om at en mann kunne settes under vergemål
hvis han ikke lengere var ølfør.
Følger vi den samme tankegangen videre, kommer vi til at de straffbare
eller asosiale handlinger som så ofte blir utført under rus, må ha ligget
der som mer eller mindre bevisst motiverte alt på forhånd. Det er den tyvaktige
som stjeler under rusen — det er den agressive som kommer i slagsmål.
Og fremfor alt: det er den dårlige selvdisiplinen som fremfor alt svikter
når alkoholen begynner å svekke hemningsapparatet. I svært mange tilfelle
er dette åpenbart for enhver. Andre ganger kan det faktisk se ut som
om helt nye og fremmedartede trekk kommer frem i personligheten under
rusen: en slags Dr Jekyll—Mr. Hyde-tilstand. Her er det da mere utpreget
ubevisste motiver som dukker op igjen i rus — slike som har været
fortrengt — og vi har med en personlighet å gjøre som står på grensen av
det sykelige. Særlig typiske er slike tilfelle hvor det i rus dukker op seksuelle
impulser som ellers kan beherskes, og som vedkommende selv kanskje
ikke er fuldt klar over, ting som ekshibisjonisme eller homoseksualitet.
Men det kan nokk også hende at agressive tendenser som i dagliglaget er
fortrengt, kan dukke frem under rus og gjøre en ellers fredsommelig og
fryktsom mann til en brutal slagsbror.
Konklus jonen blir snarest at asosiale handlinger må vurderes omtrent på
samme vis enten de er forøvd i rus eller i edru tilstand — og siden praktiske
og generalpreventive hensyn taler i samme retning, er det rimelig at
dette er blitt vanlig kriminalpolitikk i alle land. Men det gj elder den vanlige,
»normale» eller typiske rus. Noe anderledes blir det med personer som