Sociala meddelanden. 1954: 1-6 (pdf) - Statistiska centralbyrån

4 SOCIALA MEDDELANDEN 1954, NR 1
tilfelle er det ikke den første atypiske rus som bringer vedkommende for
retten. Han har gjennem lengere tid hat den erfaring at han tåler lite alkohol,
at han i rusen kan gjøre umotiverte og sosialt betenkelige handlinger,
og at han etterpå ikke erindrer noe av det. En kan derfor med en viss rett
hevde, at han iallfall må sies å være ansvarlig for den bevisstløshet han
selv har hensatt seg i om ikke netop for den spesielle handling han utførte
i bevisstløsheten. På den annen side vil hans evne til å trekke klare konklusjoner
av sine erfaringer, og til å handle etter disse konklusjoner, være
sterkt nedsatt, fordi han som nevnt omtrent altid er en person som lider
av en betydelig sjelelig abnormitet. Derfor må den rette reaksjon være at
en gjennem lengere tids behandling prøver å sette ham istand til å la være
å drikke -- for faren for nye straffbare handlinger er svært nærliggende
hver gang en slik person nyter alkohol.
Dette var litt om den enkelte alkoholrus og de kriminologiske problemer
den reiser. Et helt annet sett av problemer er de som følger av den mere
kroniske bruk eller misbruk av alkohol, og det er viktig ikke å blande sammen
disse to. Den enkelte rus, enten den nå er normal eller atypisk, er en
forbigående tilstand, som ikke etterlater noe kroppslig eller sjelelig men.
Men hvis den gjentas for ofte og gjennem lengere tid, får vi en varig tilstand,
som utvikler seg etter nogså regelmessige lover, og som forsåvidt
må sies å være et typisk psykiatrisk sykdomsbilde.
Det begynner gjerne, under våre forhold, med det vi i Norge kailer lørdagsrangel:
ung-gutten går ut med en gjeng av kamerater, og drikker for
å bli påvirket og komme i stemning. Hvor ofte det går på, avhenger mest
av økonomiske forhold og av rene tilfeldigheter — ikke sj elden av pågang
fra kameratene. I dette stadiet er det ikke alkoholen de er avhengige av —
den kan de igrunnen godt undvære. Men det de ikke kan undvære er
samværet med annen ungdom, og dermed blir de indirekte nokså hjelpeløse
overfor de drikke-skikkene som hersker i den kress de tilfeldigvis hører
til. Om ranglingen skal føre til kriminalitet, henger også for en stor del
sammen med miljøet — både det hjem de har vokset op i, og den kameratkress
de kommer sammen med. Hvor meget og hvor ofte der drikkes, har
faktisk mindre å si. Rusen svekker hemningene, og de tendenser som ligger
rett under overflaten slår ut i handling. I en asosial gjeng kan det bli et
innbrudd — i en studenterflokk kan det bli rødmaling av en statue. Utenom
ranglekveldene er det ikke noen særlig å merke ved disse guttene: noe
förfall av personligheten har ikke inntruffet enda. Men et visst forfall av
livsvaner kan melde seg alt i dette stadiet — særlig i form av for stort
pengeforbruk. Det koster å være med på gj engens ukentlige rangel, og ikke
helt sj elden ser vi at dette er en viktig årsak til tyverier og underslag. Men
stort set er det i dette stadiet den enkelte rus som er problemet.
Den videre utvikling skjer gradvis, og en kunne skjelne mellem mange
stadier, hvor symptomene dukker op ett etter ett i nokså regelmessig rekkefølge
— noe som særlig Jellinek har vist. For enkelhets skyld vil vi skildre
det mere fremskredne stadium i alkoholmisbruken under ett. Grunnsympto-