Sociala meddelanden. 1954: 1-6 (pdf) - Statistiska centralbyrån

KRIMINOLOGISKE SYNSPUNKTER PÅ ALKOHOLISMENS KLINISKE UTVIKLING 7
de ikke engang kan planlegge sitt innkjøp og forbruk av alkohol slik at det
rekker over helgen. Alt tidlig lørdag ettermiddag har de drukket op hele sitt
lager, og blir henvist til å kjøpe av gauker på det ulovlige marked og til
svær overpris. Det er da uten videre innlysende at den opgave å få en
ukelønn til å strekke til, ligger langt over deres evne.
Alkoholistens kjente upålitelighet og usandferdighet kan psykologisk opfattes
som et utslag av den samme viljesvakhet, med manglende evne til
å handle etter långsiktige motiver. Usandferdighet og løftebrudd gjør
det mulig å undgå ubehageligheter i øyeblikket — til tross for at vanske-
[ighetene så kommer igjen med dobbelt styrke senere. En av grunnene til
at vanlig veltilpassete mennesker passer nøye på å opfylle sine sosiale kontrakter
pålitelig, er netop at det er den eneste mate hvis en vil undgå vanske-
Jigheter i det lange løp. Ikke noe kan virke mere irriterende og skuffende
for den som har med alkoholister å gjøre enn deres stadige løftebrudd. Derfor
kan det være nyttig å ha klart for seg at denne mate å reagere på har
sin naturlige psykologiske forklaring, og at man bare skaffer seg selv
såvelsom patienten unødige bekymringer ved å se på det under en rent moralsk
synsvinkel.
Rent overflatisk set kan det ta seg ut som om alkoholisten har adskillig
av karakterfasthet og viljestyrke. Men den som studerer ham nærmere,
opdager at det bare dreier seg om stedighet og kranglevorrenhet i småting
— eller om eksplosive utladninger uten varighet. Likevel kan denne karikaturen
av en vilje gjøre ham meget brysom for de nærmeste. Hvis hustruen
er av den litt svake sorten, og det er alkoholisthustruer påfallende ofte, bøyer
hun undav for hans påståelighet og finner seg i hans eksplosive hissighet,
slik at han stort set får sin vilje — som barn kan opnå det dersom opdragelsen
er for svak. Men det er bare overfor den svakere at de formår å hevde
seg, og bare på kort sikt. Der hvor virkelig innsats kreves, kommer svikten
tydelig frem.
Av en viss betydning er de hysteriske trekk som vi ofte ser hos alkoholisten:
dramatiske følelsesutbrudd som blir satt i scene mer eller mindre bevisst
for å gjøre inntrykk og for å opnå fordeler. Særlig typiske er selvmor
dsf or søkene, som kan være virkningsfulle midler når det gj elder å tyrannisere
familien. Selv for en lege kan det være vanskelig nokk helt å
neglisjere dem, da en jo må regne med at ulykken kan være ute selv om det
hele igrunnen ikke er særlig alvorlig ment. Men ellers er den neglisj erende
behandling som regel den mest effektive.
Forandringene i alkoholistens viljes- og følelsesliv er altså temmelig betydelige.
Det er derfor påfallende at det er praktisk talt umulig å påvise
noen reduksjon av de intellektuelle funksjoner — selv ikke med relativt
følsomme psykologiske prøver. Noe annet er at den intellektuelle effektiviteten
er sterkt nedsatt — men det skyldes vesentlig den svekkeisen i viljeslivet
som er beskrevet. Når det gj elder å erhverve nye kunnskaper og ferdigheter
vil alkoholisten svikte avgjort, men i sitt gamle rutinarbeide strekker
han i og for seg til, hvis en bare kan formå ham til å gjøre sitt beste. En