Sociala meddelanden. 1954: 1-6 (pdf) - Statistiska centralbyrån

KRIMINOLOGISKE SYNSPUNKTER PÅ ALKOHOLISMENS KLINISKE UTVIKLING 3
reagerer atypisk på alkohol. Hos dem blir det sjelelige kontrollapparatet
satt ut av funksjon langt mere plusselig og komplett enn i vanlig rus, og
oftest etter forholdsvis små doser. Dermed får vi den tilstanden som psykiatrisk
kalles bevisstløshet. I vanlig sprogbruk er den bevisstløse uten evne
til å handle, fordi også det motoriske apparat er satt ut av funksjon: han
ligger som i dyp søvn. Likevel har det en psykologisk mening når den atypiske
rus betegnes som bevisstløshet, først og fremst fordi vedkommende
etterpå ikke har noen erindring om det som passerte under rusen — tydeligvis
fordi hans sind i denne periode var helt ute av stand til å ta op inntrykk
fra den ytre verden. Men dernest også fordi det han företar seg i slik
atypisk rus ofte stemmer påfallende dårlig med det vi mener å vite om hans
personlighet og mate å optre på. Det er uforståelige, umotiverte handlinger,
uten innlysende mening, som om de var foretatt av en maskin som løper
løbsk og ikke av et tenkende og følende menneske. Andre ganger kan motiveringen
nokk være tilstede, men den må søkes dypere enn bevisstheten — i
det ubevisste, det som slippes løs når all kontroll fra bevisstheten faller bort.
Jeg nevner en ung gutt som i sin første rangel brøt seg inn til en gammel
kone på 80 år og voldtok henne. Langt sjeldnere blir det i slik atypisk rus
tale om at mere beviste tendenser til handling blir realisert. Netop det faktum
at bevisstheten er satt ut av spillet, gjør en slik mekanisme mindre rimelig
— selv om det ju selvsagt ikke utelukker den. Ikke sjelden kan for eks. et
fiendskap overfor bestemt person under atypisk rus gi seg utslag i volds
handlinger. Da er det ikke selve handlingens motiv og retning som er det
uforståelige og som gir oss mistanke om at den er foretatt i bevisstløshet,
men dens art — for eks. den meningsløse, uvante og hemningsløse brutalitet.
Av dette må den konklusjon trekkes at det fra psykiatrisk synspunkt
ikke er naturlig å gjøre en person rettslig ansvarlig for handlinger han har
begått i atypisk rus med bevisstløshet. Likevel bestemmer lovgivningen i
mange land at bevisstløshet ikke skal frita for straff når den skyldes selvforskyldt
rus. Det er generalpreventive hensyn som har ansvaret for slike
igrunnen ulogiske bestemmelser. Men som oftest er det i slike tilfelle adgang
til å reagere med sikringstiltak istedenfor straff, og det er fra rettspsykiatrisk
synspunkt det eneste naturlige, fordi den atypiske rus altid bunder i
spesielle forhold hos vedkommende person.
Denne formen for rus kan komme hos slike som er uvante med bruk av
alkohol, eller som iallfall ikke kan sies å være misbrukere, og da kan vi i
de aller fleste tilfelle påvise en eller annen svakhet i den psykiske konstitusjonen.
Det dreier seg gjerne om åndssvake, eller epileptikere, eller visse typer
av psykopater. Andre ganger er det kroniske misbrukere det dreier seg om
— og da er den atypiske rusen gjerne noe som har utviklet seg med årene,
som en følge av alkoholskader på kropp og sind, mens rusen i tidligere år
var normal. Viktig er det at i alle disse tilfelle vil den atypiske rusen komme
så å si hver eneste gang vedkommende drikker alkohol — selv i små doser.
Og dette får betydning for vurderingen av ansvarsforholdet. I de alier fleste