Sociala meddelanden. 1954: 1-6 (pdf) - Statistiska centralbyrån

KRIMINOLOGISKE SYNSPUNKTER PÅ ALKOHOLISMENS KLINISKE UTVIKLING 9
forandring rusen fører med seg. Disse handlinger arter seg i prinsippet ikke
anderledes hos den langt komne alkoholist enn hos nybegynneren. Men i praksis
blir det likevel en forskjell, fordi rusen som nevnt ofte skifter karakter
med årene, slik at irritabilitet, krangel og sjalusi har lettere for å gi seg
utslag. Dertil kommer at motiveringen bakom rusen nå er blitt en annen.
Alkoholisten drikker ikke lengere for å få humøret op i kameraters selskap,
men for å få en kortvarig lindring for alle sine plager. Hvis da for eks. den
hensikt å komme over mindreverdsfølelsen ligger lengst fremme i hans sind,
vil han i rusen ha lett for å blusse op i altfor stor selvfølelse, og det kan føre
til straffbare handlinger av forskjellig art, fra legemsfornærmelse til hotellbedrageri.
Men det er slett ikke altid selve den enkelte rus som er hovedårsaken til
de straffbare handlinger alkoholisten begår. Karakterforandringen kan være
likeså tungtveiende, og derfor ser vi ikke sjelden at han faktisk har været
edru eller ubetydelig påvirket på selve tidspunktet for handlingen. Det er
ikke nødvendig i denne forsamling å gå i detalj om hvordan de karaktertrekk
som er typiske for alkoholisten vil disponere for kriminalitet. Det er
så altfor innlysende. En kunde kanskje snarere spørre om hvorfor kriminalitet
i snevrere forstand ikke er vanligere hos alkoholisten enn den faktisk
er. Jeg tenker da ikke på gateuorden, løsgjengeri og slagsmål, men på slike
ting som innbrudd, ran, sedelighetsforbrytelser, bedragerier. Vi ser nokk
svært ofte at de som står tiltalt for slike förbrytelser drikker for meget,
men virkelige kroniske alkoholister er de faktisk ikke så ofte som iallfall
jeg skulle ventet. Dette kan kanskje forklares som en følge av den mangel
på tiltak og energi som etterhvert kommer til å prege alkoholisten, og som
beskytter ham mot denslags straffbare handlinger som krever planleggelse
og aktivt tiltak. En annen faktor er vel at en sj elden kan tale om virkelig
kronisk alkoholisme før over tredve-års alderen. Og det er en sikker erfaring
at alvorlig kriminalitet pleier å begynne lerage før. De som første gang
forgår seg i høyere alder, blir ikke så ofte recidivister, og de er heller ikke
så sterkt familiært belastet med kriminalitet.
Noen ord om den rettspykiatriske bedømmelse av alkoholister og berusede.
I det første stadium av alkoholmisbruken er som nevnt den enkelte rus
problemet, og hvis rusen er typisk og siktede hverken åndssvak eller psykopat,
kan det bare bli tale om vanlig straff. Men når det gjelder ungdom
uten altfor mange tidligere forgåeiser, blir det i Norge mer og mer vanlig å
gi betinget undlatelse av påtale eller betinget dom, og så sette vedkommende
i kontakt med edruelighetsnemnden. Hvis lettsindig omgang med alkohol
har været den dominerende år sak, tør dette være en rasjonell utveg.
Men som nevnt skal en være varsom med å stille en bedre prognose fordi
en förbrytelse er begåt i overstadig rus. Også slike handlinger kan være
uttrykk for dyptgående kriminelle tendenser.
Diagnosen atypisk rus med bevisstløshet i gjerningsøyeblikket er et kom-
,plisert problem, som vi ikke får tid til å gå nærmere inn på. Det skal bare
kort nevnes at der i Norge ikke legges særlig stor vekt på om tiltalte opgir at