Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Når frigjøringa nærmet seg, plukket fangene på keramikkverkstedet sammen det de mente var
finest, og begrov det under gulvet i verkstedet. Når de i ettertid skulle finne det, var det borte
– trolig beslaglagt av politiet. Fredrik påpeker at keramikken som kommer fra Falstad skal
være enkel å identifisere, for i bunnen av hver ting de produserte graverte de inn FP, Falstad
Pottery. Om noen av disse gjenstandene de lagde ble solgt, kommer ikke frem.
Nilssen og Reitan (2008) påpeker at tyskerne også kunne ta betalt for arbeid fangene utførte
på utsiden av leiren.
Blant annet viser er regning som er datert 1. april 1944 at Ekne Folkeskole måtte
betale kr 70,50 til leirens forvaltningsfører Theodor Leiskow for en reparasjon av i alt ni
høvelbenker. Leirregimet tok ifølge regningen kr 1,20 i timebetaling for dette arbeidet (ibid:
61).
5.6.3 Arbeid i konsentrasjonsleire på kontinentet
Hegland (1989) påpeker at fangene i konsentrasjonsleirene i Tyskland hovedsakelig ble satt til
å arbeide i, eller i nærheten av leiren frem til 1936/37. Arbeidsoppgavene besto i å bygge
brakker, veier, kloakkanlegg, diverse verkstedarbeid, kjøkkenarbeid, kantinedrift, vaskeri,
gartneri, steinbrudd og krematorium, for å nevne noen. Etter hvert som Tysklands militære
opprustning og senere krigføring resulterte i et stort behov for arbeidskraft, ble fangene i
konsentrasjonsleirene i større grad brukt som arbeidskraft. Både SS-bedrifter og private
etablerte seg rundt fangeleirene, eller man opprettet såkalte ”Aussenkommandos” (ibid: 24),
som var separate underleirer tilknyttet en hovedleir. For eksempel etablerte Siemens seg
utenfor Ravensbrück, hvor kvinnelige fanger arbeidet (Ottosen 1991). I.G. Farbenindustries
etablerte seg utenfor Auschwitz. Etter hvert ble også fangebrakker bygd opp innenfor
anleggsområdet, og den nye fangeleiren fikk navnet Monowitz, eller Monowitz-Buna. Dette
ble en egen utekommando tilhørende Auschwitz, kalt Auschwitz III (Ottosen 1994).
Det som også preget de aller fleste konsentrasjonsleirene i Tyskland, var at de var under så å
si konstant utbygging (Ottosen 1991). Til dette arbeidet ble fangene benyttet som arbeidskraft,
noe som gjaldt både for kvinnelige og mannlige fanger. Eksempelvis ble kvinnene i
Ravensbrück brukt til det arbeidet tyskerne mente det var behov for, være seg industriarbeid,
90