Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Marie fikk kontakt med en dokter fra Molde en gang hun var ute på lufting. Han fortalte
henne at han var så utrolig sulten. Doktoren, i likhet med flere moldensere, bodde like ved
kvinneavdelingen i 2. etasje i hovedbygningen. Kvinnene begynte så å sende mat over til
dem.
Ja, det va no liksom berre sånn artigheit det da liksom, for å få spenning. Vi knytt‟
rundt brødskiva sånn og sendt ho under sånn, og så trekt dem ti snora. Vi ha no liksom ei
snor da, veit du, som itj tyskeran… om dem ville sjå det eller itj, det veit itj æ. (…) så sendt vi
nå ut det vi ikke åt sjøl. Og dem va no glad te dem da, veit du.
Dagrun forteller om en hendelse der hun kommuniserte med en mannlig fange gjennom
nøkkelhullet i døren til kvinneavdelingen. Den mannlige fangen satt på ”dødsgangen”, som
kun kaller det. Fra denne dødsgangen var det mange som ble tatt ut og siden skutt. Fangen
Dagrun pratet med var så heldig at han ikke ble skutt, men transportert til Grini sammen med
Dagrun en tid etterpå. Hun fikk da vite at han satte stor pris på praten de hadde ført gjennom
nøkkelhullet. Dagrun forteller også at en av de kvinnelige fangene hadde fått vite at man
kunne gå opp på loftet for å møte de mannlige fangene. Dette var relativt farlig, og som hun
sier, så ble det nokså fort slutt på det. Hva som foregikk oppe på loftet, sier hun ikke noe om.
Øystein forteller i sitt intervju en ganske spennende historie om en av de kvinnelige fangene
på Falstad.
(…) det var ei relativt ung jenta. Hun hadde da også arbeidd i motstandsbevegelsen
og kjæresten var (…) også tatt, og han satt på Grini. Og jenta ho klarte da å få smugla inn
garn på høsten, og så strikka ho ei lusekofta te kjæresten, og den blei smugla ut fra Falstad
og sendt te Oslo og smugla inn te Grini, og kjæresten hennes fikk den som julegave da
julaften ned på Grini.
78