Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
informantene, men det føles feil å skulle sette fingeren <strong>på</strong> hva de ulike informantene ikke<br />
snakker om. Likevel kan man fremme noen tendenser i det samlede intervjumaterialet. For<br />
eksempel er egen seksualitet utelatt fra intervjuene. Flere av informantene snakker om intim<br />
kontakt mellom kjønnene <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>, men ingen nevner noe om egne erfaringer angående<br />
dette.<br />
Kjeldstadli (1980) fremhever at folk husker bedre hendelser som er knyttet til grunnleggende<br />
behov, ”forhold som var viktige og varige for individet” (ibid: 9), i tillegg til at usedvanlige<br />
og oppsiktsvekkende hendelser, som bryter med hva folk normalt opplever, også fester seg<br />
bedre til hukommelsen. Slik vil enkelte hendelser <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> kunne huskes bedre enn andre,<br />
mens for eksempel perifere folk, når ulike ting skjedde og enkelthendelser, vil bli fortere<br />
glemt. Tidsaspektet er ofte et problem, hvor tidspunkter glemmes, hendelser blandes sammen<br />
og like hendelser blir til ett begivenhetsforløp (ibid). Dette kommer også frem i<br />
intervjumaterialet, hvor informantene ofte har problemer med å tidfeste ulike hendelser eller<br />
de blander sammen hendelser. For eksempel sier Åse i intervjuet når hun forteller om<br />
transporten til <strong>Falstad</strong>: ”Æ huske itj om det va tidlig om mårran eller koss… nei, det va itj<br />
da… no blande æ sammen litt”. Lignende utsagn forekommer i flere av intervjuene, som for<br />
eksempel når Dagrun forteller om hvilken jobb hun hadde <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>: ”Jeg jobbet jo i<br />
vaskeriet… Nei, det gjorde jeg ikke. Nei, (navn) jobbet i vaskeriet. Jeg satt oppe og gjorde i<br />
stand klær for fangene, jeg”. Hva vi husker vil være bestemt av hvilken betydning hendelsene<br />
hadde for oss og også om vi er villige til å huske. Det er viktig å <strong>på</strong>peke at hukommelse<br />
varierer fra person til person (Kjeldstadli 1980). Slik vil det være store variasjoner mellom<br />
hva ulike personer husker, og dette alltid vil være en feilkilde ved bruk av muntlige kilder.<br />
Kristiansen (2004) trekker frem en relevant drivkraft som spiller en rolle når man forteller om<br />
eget liv; ”fortellerens mer eller mindre bevisste forsøk <strong>på</strong> å fremstille seg selv som moralsk<br />
høyverdig” (ibid: 65). Dette kommer for eksempel til syne når flere av mennene i intervjuet<br />
vektlegger viktigheten av å klare å holde seg tause under forhørene og ikke røpe andre. Denne<br />
drivkraften vil også kunne spille inn i forhold til hvordan de presenterer seg selv som fange <strong>på</strong><br />
<strong>Falstad</strong>, særlig i forhold til hvilke hendelser og omstendigheter de velger å fortelle om, og<br />
videre om disse passer inn i det kulturelle fellesskapet de tilhører i dag. Hvordan man<br />
9