Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Recommendations

Info

velger å legge vekt på i fortellingen og hvordan man ser de ulike hendelsene nå. I følge Kjeldstadli (1980) er ordet minne det mest åpenbare problemet ved bruk at muntlige kilder. Hendelsene informantene forteller om er forhold som skjedde i deres fortid. Tidsavstanden mellom hendelsen og når man beretter om den gjør at folk har glemt mye av det som skjedde. ”Hva vi husker, avhenger av hva vi opprinnelig oppfattet, evnen til å bevare dette og evnene til å framkalle det vi husker” (ibid: 8). Generelt kan man hevde at man husker mindre med årene, men det er ingen enkel sammenheng mellom tidsavstand og hva vi husker. Mye utelukkes allerede mens vi oppfatter virkeligheten rundt oss, i tillegg til at mye lukes ut i den første tiden etter hendelsen. Etter dette kan hukommelsen være relativt stabil over lengre tid. Slik sett er det ikke et videre stort problem å intervjue eldre mennesker om fortidige hendelser. Det kan også være en styrke, siden hendelsene har kommet på avstand og man er mer villig til å fortelle og kan snakke mer nøytralt om hva som skjedde (ibid). I mitt intervjumateriale kan det vise seg å være en fordel at intervjuene er samlet inn en god tid etter krigen. Grusomme hendelser har kommet mer på avstand, og man kan fortelle om disse på en mer objektiv måte. Som Åse sier i intervjuet når de kommer innpå oppgravingen av lik i Falstadskogen like før kapitulasjonen: ”Æ har itj snakka med nån siden om det æ, men det va i hvert fall uhyggelig”. Det kan også tenkes at livserfaringer man har gjort seg senere i livet gjør at man får et mer reflektert forhold til det som skjedde. Alver og Øyen (1997: 140) sier at ”(t)id og avstand har betydning for forskerens mulighet til å nærme seg individets private rom”, men poengterer at når det gjelder forskning på okkupasjons- og etterkrigshistorie kan 50 år være kort, og at man må ta hensyn til folks syn på ”hvordan det virkelig var” (ibid: 141). Etter Kjeldstadlis (1980) erfaringer, var det flere av hans informanter som ytret at de ikke har villet snakke om forholdene de opplevde under krigen tidligere. Til tross for dette vil det kunne være mye relevant informasjon som ikke kommer med i intervjuene. Halbwachs (1992, sitert i Kristiansen 2004) poengterer at sosial tvang oppleves bare så lenge den er virksom, og dette vil derfor føre til at de mest smertefulle og vanskelige sidene ved tidligere opplevelser vil glemmes og utelates. Slik kan traumatiske hendelser eller opplevelser rundt det å være fange på Falstad ha blitt fortrengt, siden de ikke lenger kjenner den tvangen de levde under på kroppen. Hva informantene ikke sier noe om, er vanskelig å tolke. Om de utelater deler av historien fordi de ikke vil snakke om den, fordi de har fortrengt den eller rett og slett ikke husker, er vanskelig å peke på. Trolig er dette tilfelle for noen av 8
informantene, men det føles feil å skulle sette fingeren på hva de ulike informantene ikke snakker om. Likevel kan man fremme noen tendenser i det samlede intervjumaterialet. For eksempel er egen seksualitet utelatt fra intervjuene. Flere av informantene snakker om intim kontakt mellom kjønnene på Falstad, men ingen nevner noe om egne erfaringer angående dette. Kjeldstadli (1980) fremhever at folk husker bedre hendelser som er knyttet til grunnleggende behov, ”forhold som var viktige og varige for individet” (ibid: 9), i tillegg til at usedvanlige og oppsiktsvekkende hendelser, som bryter med hva folk normalt opplever, også fester seg bedre til hukommelsen. Slik vil enkelte hendelser på Falstad kunne huskes bedre enn andre, mens for eksempel perifere folk, når ulike ting skjedde og enkelthendelser, vil bli fortere glemt. Tidsaspektet er ofte et problem, hvor tidspunkter glemmes, hendelser blandes sammen og like hendelser blir til ett begivenhetsforløp (ibid). Dette kommer også frem i intervjumaterialet, hvor informantene ofte har problemer med å tidfeste ulike hendelser eller de blander sammen hendelser. For eksempel sier Åse i intervjuet når hun forteller om transporten til Falstad: ”Æ huske itj om det va tidlig om mårran eller koss… nei, det va itj da… no blande æ sammen litt”. Lignende utsagn forekommer i flere av intervjuene, som for eksempel når Dagrun forteller om hvilken jobb hun hadde på Falstad: ”Jeg jobbet jo i vaskeriet… Nei, det gjorde jeg ikke. Nei, (navn) jobbet i vaskeriet. Jeg satt oppe og gjorde i stand klær for fangene, jeg”. Hva vi husker vil være bestemt av hvilken betydning hendelsene hadde for oss og også om vi er villige til å huske. Det er viktig å påpeke at hukommelse varierer fra person til person (Kjeldstadli 1980). Slik vil det være store variasjoner mellom hva ulike personer husker, og dette alltid vil være en feilkilde ved bruk av muntlige kilder. Kristiansen (2004) trekker frem en relevant drivkraft som spiller en rolle når man forteller om eget liv; ”fortellerens mer eller mindre bevisste forsøk på å fremstille seg selv som moralsk høyverdig” (ibid: 65). Dette kommer for eksempel til syne når flere av mennene i intervjuet vektlegger viktigheten av å klare å holde seg tause under forhørene og ikke røpe andre. Denne drivkraften vil også kunne spille inn i forhold til hvordan de presenterer seg selv som fange på Falstad, særlig i forhold til hvilke hendelser og omstendigheter de velger å fortelle om, og videre om disse passer inn i det kulturelle fellesskapet de tilhører i dag. Hvordan man 9
Page 1: Fange på Falstad Kvinner og menns
Page 4 and 5: Først og fremst er det atskillelse
Page 7 and 8: Innholdsfortegnelse 1 Innledning ..
Page 9 and 10: 5.4.2 Kontroll av seksualitet og re
Page 11 and 12: 1 Innledning Så mange stemmer fort
Page 13 and 14: ”varetekt” før de kom til Fals
Page 15 and 16: 2 Metode I dette kapitlet vil jeg g
Page 17: kilder 5 om Falstad, men disse vil
Page 21 and 22: etydning for mange nordmenn. Selv o
Page 23 and 24: tilnærming, hvor temaene for inter
Page 25 and 26: nevnt, men dette er personer som ha
Page 27 and 28: Analysen har hovedsakelig vært tem
Page 29 and 30: preget trolig informantene mer enn
Page 31: eksempel Vegheims studie som kom ut
Page 34 and 35: uønskede og fiendtlige elementer
Page 36 and 37: kvinner. Det kommer ikke fram av Re
Page 38 and 39: Auschwitz-Birkenau. Ofte ble disse
Page 40 and 41: 3.4.1 Før våren 1943 Det finnes f
Page 42 and 43: nordmennene, kanskje med tanke på
Page 44 and 45: 3.6.1 Kostholdet i andre leirer Rei
Page 46 and 47: det ikke er ukjent at nordmenn har
Page 48 and 49: grunnet lavere fangetall, at de ikk
Page 50 and 51: Flere av informantene var med i ill
Page 52 and 53: 4.1.2 Hvilke kategorier fanger var
Page 54 and 55: Trondheim henrettes ”som soning f
Page 56 and 57: Men cella om mårran der… morgenv
Page 58 and 59: 4.1.5 Fangeadministrasjon Som skrev
Page 60 and 61: annet fungerte som gartner. Det at
Page 62 and 63: Arne forteller også om at han en g
Page 64 and 65: 4.1.8 Hvordan ble mennene behandlet
Page 66 and 67: Arne opplevde å bli satt på mørk
Page 68 and 69:
og etter kveldsmaten ble de også u
Page 70 and 71:
Martinus stiftet også bekjentskap
Page 72 and 73:
4.1.10 Kontakt med kvinnene I inter
Page 74 and 75:
Monsen den første kvinnen på kvin
Page 76 and 77:
Helga er det eneste gislet som er r
Page 78 and 79:
4.2.3 Boforhold Kvinnene ble hoveds
Page 80 and 81:
sannsynlig at de kvinnelige voktern
Page 82 and 83:
4.2.6 Kosthold Kvinnene fikk maten
Page 84 and 85:
fem uker på Falstad mens Partenhei
Page 86 and 87:
Astrid forteller at fangene på kvi
Page 88 and 89:
Marie fikk kontakt med en dokter fr
Page 90 and 91:
forrige kapittel viste, ble fåtall
Page 92 and 93:
fengsel (Fakta om kriminalomsorgen
Page 94 and 95:
kvinnene og mennene artet seg forsk
Page 96 and 97:
Bosworth (2000) ser i sin artikkel
Page 98 and 99:
5.6 Arbeid Mennene på Falstad hadd
Page 100 and 101:
Når frigjøringa nærmet seg, pluk
Page 102 and 103:
mer rettet mot livet etter endt son
Page 104 and 105:
5.8 Kostholdets betydning for fange
Page 106 and 107:
leirer, kan man se at kvinnene på
Page 108 and 109:
Gestapo kunne også benytte alterna
Page 110 and 111:
Det må imidlertid fremmes at ikke
Page 112 and 113:
om kontakt mellom kjønnene generel
Page 114 and 115:
komme å servere frokost til han. D
Page 116 and 117:
106
Page 118 and 119:
studie av norske fangevoktere i ser
Page 120 and 121:
Koch (ibid) snakker her om hvordan
Page 122 and 123:
”kolonisering” (ibid: 51) - hvo
Page 124 and 125:
en fangeleir ført til forverrede f
Page 126 and 127:
Fangenskapet på Falstad har måtte
Page 128 and 129:
Mennene på Falstad var i større g
Page 130 and 131:
Det kommer frem av intervjumaterial
Page 132 and 133:
at stort sett var det et bra samhol
Page 134 and 135:
Det ser ikke ut til at det var noe
Page 136 and 137:
De siste dagene leiren fungerte und
Page 138 and 139:
har forskjellig psyke. Hvorvidt kvi
Page 140 and 141:
Som sitatet overfor viser, vil oppl
Page 142 and 143:
Men da de åtte eller ni dødsdømt
Page 144 and 145:
fysisk… når du har drukket surme
Page 146 and 147:
fryktelig spennende og kom inn i et
Page 148 and 149:
138
Page 150 and 151:
særlig de utenlandske fangene og j
Page 152 and 153:
frem i intervjuene med fangene. Kol
Page 154 and 155:
men det kommer frem at kontroll av
Page 156 and 157:
Fakta om kriminalomsorgen (2007). O
Page 158 and 159:
Ottosen, Kristian (1995): Liv og d
Page 160 and 161:
150
Page 162 and 163:
Vedlegg 2 152
Page 164:
154
show all

Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?