Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fengsel (Fakta om kriminalomsorgen 2007). Menn er i flertall i den ”tunge” enden av<br />
kontrollapparatet, som fengsler (Høigård 1997). Dette viser seg også å gjelde for<br />
konsentrasjonsleirer, selv om folk ble plassert i disse av andre grunner enn i vanlig fengsel.<br />
Dette kan i stor grad forklares med hvordan kontrollen av de illegale motstandsgruppene ble<br />
utført, og hvilke grupper den ble rettet mot. Dersom man ser til hvordan kontrollapparatet<br />
fungerer, er det menn som hovedsakelig havner under dets ”klør”. Dette står i nær<br />
sammenheng med hvilke handlinger okkupasjonsmakten ”kriminaliserte”, og som førte til<br />
opphold i konsentrasjonsleire.<br />
En tilleggsforklaring til mennenes overtall i leirene, er at mennene var de som i størst grad<br />
deltok i motstandskampen, og særlig i de mest ”utsatte” oppdragene. Som de Beauvoir (2005:<br />
279) sier, ”man fødes ikke som kvinne, man blir det”, gjennom sosialisering helt fra<br />
barndommen. Mens mannen blir sett <strong>på</strong> som den aktive part, blir kvinnen sett <strong>på</strong> som det<br />
passive kjønn, hvor dette vil kunne legge føringer for kvinners deltakelse. Dette vil kanskje<br />
kunne forklare noe av variansen i kjønnenes deltakelse i den mest aktive delen av<br />
motstandskampen i tillegg til hvilke oppgaver de hovedsakelig utførte, som igjen gir utslag i<br />
hvem som havnet i fangeleirene.<br />
Det at mennene var i overtall vil også kunne forklare hvorfor de var den mest utsatte gruppen<br />
<strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>. De ble av okkupasjonsmakten sett <strong>på</strong> som den største trusselen, og ble dermed<br />
passet best <strong>på</strong>.<br />
5.2 Tidsaspektet<br />
Det ser ut til at kvinnene i intervjumaterialet i hovedsak satt <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> i kortere tid enn<br />
mennene. Dette vil mest sannsynlig spille inn <strong>på</strong> hvordan oppholdet <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> opplevdes og<br />
også hvordan det erindres i ettertid. En lengre straff vil trolig føre med seg flere konsekvenser<br />
både fysisk og psykisk. Det må imidlertid <strong>på</strong>pekes at mennene også kunne sitte <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> i<br />
kun korte perioder. En viktig faktor som gjør seg gjeldende særlig for mennene, er<br />
”tidsånden”. En kort straff i den mest brutale perioden ville kanskje føre med seg større<br />
82