Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

4.1.2 Hvilke kategorier fanger var det blant mennene? Ble de ulikt
behandlet?
Det finnes noen fangekategorier som utmerker seg, og særlig med hensyn til hvordan de ble
behandlet på Falstad. Jødene var en av fangekategoriene som fikk hardest medfart. I løpet av
krigen ble i alt åtte jøder fra Trondheim henrettet i Falstadskogen, og det øvrige jødiske
fangebelegget på Falstad ble sendt til konsentrasjonsleire på kontinentet i november 1942.
Etter regimeskiftet i leiren i mai 1942 ble forholdene for de jødiske fangene og resten av
fangebelegget betraktelig forverret i forhold til tidligere. Jødene ble heretter atskilt fra resten
av fangene – de fikk ikke lov til å spise sammen med de andre fangene og de arbeidet alene i
et steinbrudd utenfor leiren. Jødene lå også på en egen avdeling i leirbygningens andre etasje,
kalt ”jødeloftet” (Nilssen og Reitan 2008: 40). De ble nektet adgang til sykestua, og fikk
heller ikke behandling ved sykehus dersom det var nødvendig. Brev, pakker og besøk var
strengt forbudt (ibid). Jacob, som fungerte som leirlege, forteller at Leo Eitinger i en periode,
da jødene lå på jødeloftet, fikk fungere som lege for jødene. Han fikk da kontakte Jacob en
gang i døgnet for å få utlevert medisiner han trengte.
Frank opplevde en hard tid på Falstad. Han merket forskjellsbehandlingen godt, og det kom
særlig tydelig frem når de skulle spise. ”(…) vi fikk aldri servert maten… det va itj nå
servering i den forstand. Men vi mått’ vent’ helt te slutt. Og når vi endelig hadde kommet inn
og skull’ ha den brødskiva eller maten, så va det nesten ut før vi hadd’ fått bynt å spis’. Så vi
hadde en ganske hard periode altså”. Grunnet dette gikk de ofte rundt sultne, og jødene hadde
heller ikke like gode muligheter som andre fangegrupper til å få tak i mat på annet vis, som
for eksempel matpakker fra lokalbefolkningen, siden de ble passet ekstra godt på.
Det satt også en del østeuropeiske krigsfanger på Falstad, og disse fikk også hard medfart. De
satt veldig isolerte og fikk sjelden omgås de andre fangene. De ble utsatt for særlig hard
staffeeksersis, før de ble sendt videre til andre fangeleirer (Nilssen og Reitan 2008). Flere av
dem ble henrettet i Falstadskogen før de i det hele tatt kom så langt. ”Fra sommeren 1942 og
ut året 1943 hadde Falstad i praksis funksjon som regulær dødsleir for jugoslaviske og
sovjetiske krigsfanger” (ibid: 52). Rundt 90 prosent av jugoslavene kom aldri fra Falstad i
42