Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

4.1.10 Kontakt med kvinnene
I intervjuet med Martinus forteller han at det i utgangspunktet ikke skulle være noen
forbindelser mellom mennene og kvinnene i leiren, og at skillet mellom kvinner og menn ble
sett på som helt naturlig. Øystein presiserer at det var svært strengt vakthold rundt
kvinneavdelinga, og at ingen mannlige fanger skulle komme opp dit. ”Kvinnene da hadde jo
da… ble jo lufta, og det va jo da strengt vakthold slik at det ikke skulle være noen forbindelse
mella dem og de mannlige fangan”. Likevel forekom det kontakt mellom kjønnene. Martinus
forteller: ”Jeg vet at det var mulig å krype over loftet og komme i kontakt med dem og snakke
med dem gjennom takluker og sånn. Det vet jeg en av mine venner gjorde”. Også Dag
forteller om at de kunne krype over loftet fra difteriavdelingen for å komme i kontakt med
kvinnene.
Ja, veien va ganske enkel. Innpå de cellan der va det sjølsagt tak over dem og da som
på aill rom bortover. Men det gikk an å løft‟ opp det taket. Det va en lem som låg… om det va
gjort sålles i fra bynnelsa, det kan jo godt hend‟. I aill faill gikk det an å løft‟ opp det taket så
at ‟n kunn smett‟ oppå uinn-puinn kvesten, kan du si da, på den (…). Og da va det fritt å gå
bortover.
Det kunne visstnok være intime stunder der, og Dag beskriver også et lite ”elskovsrede” oppe
på kvisten. De på difteriavdelingen skulle egentlig ikke vite om denne aktiviteten, men som
Dag sier: ”vi kom borti det lell da når vi fôr å lura. (…) det va itj aill som fôr, nei. (…) Det va
mest ungdommen som fôr og tulla sånn”. Han forteller ikke noe mer om dette ”elskovsrede”,
og det blir heller ikke nevnt i noen andre intervjuer – selv om mange forteller om kontakt med
kvinnene. De holdt også på å bli tatt en gang de var oppe på kvisten og snakket med kvinnene
fra kvinneavdelingen. Dag forteller:
Så va vi oppå der, og så hadd' vi gått bortover. Så sto vi inni gangen da... va kommi
heilt ned i gangen da og åna inspeksjonsluka i gangen, og så ha vi kommi heilt ned i gangen
og sto og snakka med ei dame der inn te rommet deres da. Men så hørt vi plutselig at det
rasla i nå nøkla: Dæven, no kjæm det inspeksjon. Og så va det opp med den luka der, og så va
vi to stykkja som sto ned, og vi ha itj nå der å gjørrå, så vi mått' ta oss vekk fortest mulig. Og
kolles vi kom oss opp i frå gølvet og gjennom den luka og oppå der og vart ståan' før han kom
inn han, så så vi tysker'n passert oss puinni.
62