Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

av grøftegraving, tømmerarbeid og rotbæring. Arbeidet kunne være knyttet til straff alene,
med liten eller ingen nytteverdi (ibid).
Det ser ut til at fangene i stor grad ble benyttet til utvidelsen av leiren. Fredrik deltok i
arbeidet med å bygge brakker i 1943, både utgraving og konstruksjon. På høsten 1943 havnet
han på Revier etter å ha falt ned fra en stige under arbeid. Han forteller at han synes arbeidet
var hardt. Etter å ha vært på Levanger omtrent ett år kom Fredrik kom tilbake til Falstad.
Ryggen var ødelagt og han fikk jobb i keramikkverkstedet – et arbeid han satte større pris på.
”Så det var for så vidt trivelig. Det var innendørs og… en veldig god stemning egentlig sånn
sett”.
Også Martinus var med å bygge brakker i 1943, i tillegg til vaktstuen og kommandoboligen.
Når han først kom til Falstad var han ganske svekket ettersom han hadde gjennomgått hard
tortur og hadde prøvd å ta sitt eget liv på Vollan. Han fikk først en jobb med å sage ved, blant
annet sammen med en polakk. ”Så begynte jeg å være med på vagge-transport av stein til
byggearbeidene nede ved… først byggearbeidene nede ved garasjen og verkstedet,
bilverkstedet”. Martinus fikk etter vaktskiftet i 1943 jobb som ”Putzer in der Wache”, hvor
han fikk en veldig fri stilling. ”Blant annet så ble jeg jo tatt med av vaktene til bygds for å
hente post, hente melk til leiren”.
Oddbjørn, som kom til Falstad som gissel i 1943, ble satt til å jobbe i en skogskommando,
hvor han blant annet hogg tømmer.
(…) vi høgg jo tømmer da oppi lia ovom Byavatnet der oppgjennom. (…) Men det vart
jo lite tømmerhogging da. Det va jo begge deler med derre vaktmestran. Vi bøgd jo sånn… vi
fekk jo store grane med toppen mot kvarainner og laga sånne store telt tå tømmer da som vi
ha, og så elda vi… Det var jo lite arbeid da. Det va jo det.
Kommandoen ble senere flyttet til et annet område, hvor det ble ”virkelig tømmerhøgging”.
Oddbjørn fikk etter en tid jobbe som agronom på skolehjemmet like ved leiren, hvor han blant
49