Fange på Falstad - Universitetet i Oslo

live. Leirlegen, Jacob, som fikk med seg mye av det som skjedde på Falstad, fikk også
innpass i hvordan de jugoslaviske og russiske fangenes situasjon var. I intervjuet sier han:
(…) den store russerkolonien som kom et halvt års tid før krigen var slutt, de hadde
ikke… jeg hadde inntrykk av at de satt på brakka døgnet rundt og ikke hadde (…) noe særlig
kontakt med resten av leiren. Ble forsøkt isolert. (…) jugoslavene var det jo aldri så mange
av, og veldig stor prosent av dem som ble skutt. Og jugoslavene var de som mest jobbet med
oppgraving av gravplasser, ikke sant. Så Ljuban 36 kunne orientere oss da på forhånd om hvor
mange graver som nå sto klar. Og det var mest jugoslaver som ble skutt. Det tror jeg var i
stort flertall.
Kommunistene var, som skrevet tidligere, den største fangegruppen i store deler av leirens
virketid, samtidig som de også var den første store gruppen som ankom Falstad. Reitan (1999)
mener dette kan være hovedårsaken til at de fleste administrative oppgaver ble tildelt
kommunistene fra dag en. Den første kapoen i leiren, Jørgen Vogt, var kommunist. Av denne
grunn vil det være rimelig å anslå at kommunistene som hadde administrative oppgaver ikke
ble like hardt behandlet av fangevokterne. Nilssen og Reitan (2008) viser til en oversikt over
fanger med administrative oppgaver, bestående av 37 navn, hvor kommunistene dominerer.
En administrativ stilling i leiren førte trolig visse privilegier med seg. ”Enkelte fanger gir
uttrykk for at kommunistene dels fikk, dels tilrøvet seg privilegier i fangetilværelsen” (ibid:
37). Andre vil igjen karakterisere dem som omsorgfulle overfor hardt rammede sovjetiske
krigsfanger i leiren. Jacob forteller at kommunistene også kunne få hard medfart på Falstad –
for eksempel i straffekompaniet – av den grunn at de var registerte som kommunister.
De mannlige fangene som satt som gisler på Falstad fikk ”i lange perioder arbeid på
gårdsbrukene i nærmeste omegn” (Nilssen og Reitan 2008: 59), hvor de fikk komme seg unna
leiren i tillegg til at de kunne snike seg til bedre og mer mat 37 . Det kommer også frem av
intervjumaterialet at ikke alle som ble arrestert som gisler fikk det lettere på Falstad. For
eksempel kan sonofrene nevnes. Under unntakstilstanden skulle ti fremstående menn fra
36 Serberen Ljuban Vukovic var sammen med russerne Alexander Makejev, Mischa Moskin og Alexei Mischa
tyskernes faste gravere i Falstadskogen. Før hver henrettelse dro de opp til skogen og grov opp graver etter ordre
fra tyskerne om hvor de skulle befinne seg og hvor store de skulle være. Etter frigjøringa var Ljuban og to av
russerne til stor hjelp når det gjaldt kartlegging av gravstedene (Reitan 1999).
37 For videre lesning om Falstadfangene som arbeidet på gårder på Ekne, se Bergestuen 2009.
43