Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
Fange på Falstad - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
men det kommer frem at kontroll av seksualitet fremdeles er en viktig faktor. Slik kan en si at<br />
institusjonene bærer preg av at ”kjønningen” er dypt forankret i deres måte å virke <strong>på</strong>, og at<br />
det ligger til grunn kulturelle selvfølgeligheter om kjønn, hvor disse ”sitter i veggene” i<br />
institusjonene.<br />
Det at institusjonshistorien har satt sitt preg <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>, både gjennom atskillelsen av kjønnene<br />
og type arbeid, kan sies å ha fått konsekvenser for fangene. Særlig kan man si at kvinnene<br />
fikk det bedre <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> <strong>på</strong> grunn av atskillelsen, gjennom at de slapp unna fangevokternes<br />
brutalitet. De ”kvinnelige” arbeidsoppgavene kan også sies å ha vært mindre fysisk belastende<br />
enn de mennene ble satt til å utføre.<br />
Et annet viktig moment når det kommer til <strong>Falstad</strong>, er hvor stor rolle leirledelsen og<br />
fangevokterne hadde for fangenes hverdag. Selv om også fangevokterne i fengsler i dag kan<br />
sies å ha en <strong>på</strong>virkning <strong>på</strong> hverdagen til fangene (jf. Vegheim 1994), var dette ekstremt<br />
tydelig <strong>på</strong> <strong>Falstad</strong>. Dette er interessant, siden det viser at selv om totale institusjoner har flere<br />
likhetstrekk, spiller altså personene innad i institusjonen en viktig rolle. De mannlige fangene<br />
<strong>på</strong> <strong>Falstad</strong> fikk i stor grad oppleve hvor stor <strong>på</strong>virkning leirledelsen og fangevokterne hadde<br />
for deres hverdag.<br />
144
Change language